Start vandringen i sjøkanten ved utløpet av Moldeelva i Molde sentrum. Her i fjæra startet dannelsen av Molde by. Her var det en naturlig havn i le for vinden fra havet, og i begynnelsen etablerte bebyggelsen seg hovedsakelig fra elvemunningen og vestover.
Bakgrunnen for tettstedveksten var oppsving i den internasjonale trelasthandelen. Landene rundt Nordsjøen hadde stort behov for tømmer og trevirke, og stor skip kom til Molde og hentet tømmer. I områdene langs Fannefjorden var det nemlig mye storvokst furu. Tømmeret ble fraktet hot til fjæra, og lasteplassen og handelsstedet «Molde Fiære» tok form på slutten av 1500-tallet. Området rundt elvemunningen ble en viktig lagerplass for trelast, og Moldeelva ga grunnlag for sagbrukene som lå langs elva.
Trelasthandelen førte til rikdom for en del av innbyggerne både i Molde og omegn, og de handlet med trelastskutene fra kontinentet som tok med møbler, keramikk, tinn, messing, ost, vin, krydder, brennevin og tekstiler. Perioden var en blomstringstid for hele Romsdal og kalles gjerne «Hollendertiden», siden Nederland var den dominerende handelspartneren.
Gå Elvemoloen langs elva opp til Strandgata. På venstre hånd av Elvemoloen har du den tidligere Confectionsfabrikken eller Superb-gården (Gotfred Lies plass 4) som den også kalles. Gjør et lite stopp i krysset.
I første halvdel av 1900-tallet var de indre romsdalsbygdene og Molde det dominerende distriktet i norsk konfeksjonsindustri, og området kaltes rett og slett «Norges kleskammer». Mellom 1920 og 1940 var det ca. 40 nyetableringer av ulike fabrikker, og produktene var i hovedsak finere herreklær for det norske markedet; dresser frakker og kapper. Confectionsfabrikken var en av de største virksomhetene og var i en periode Moldes største arbeidsplass. De fleste som jobbet her var kvinner, og de sydde herreklær med merkevaren Superb. Confectionsfabrikken startet med produksjon i 1905, men fabrikken ble tatt av flammene i den store bybrannen i 1916. Dagens bygg ble reist etter brannen. Høydepunktet for konfeksjonsindustrien var på 1950-tallet, men etter hvert ble fabrikkene ulønnsomme og lagt ned på grunn av konkurranse fra utlandet.
I noen dager i slutten av april 1940 var Superb-gården særdeles verdifull av andre grunner enn konfeksjonen. Da lå nemlig hele Norges gullbeholdning lagret her i all hemmelighet mens Kong Haakon, Kronprins Olav og deler av regjeringen oppholdt seg i byen på sin flukt fra tyskerne.
Ta til høyre og følg Strandgata østover. Etter ca. hundre meter kommer du til et kryss. Her fortsetter Strandgata rett frem, og Fannestradvegen dreier til høyre og går mot fergekaia. Følg Strandgata ca 400 meter helt til krysset ved Grandveien. Der finner du et blått informasjonsskilt på plenen ved siden av veien, og her kan du ta en liten stopp.
Mot slutten av 1800-tallet utviklet Molde seg til å bli en turistby med hyppige anløp av turistskip. Byen hadde to store hoteller som dominerte i hver sin ende av byen – Alexandra i vest og ærverdige Grand Hotel som lå her hvor du står nå. Grand Hotel ble bygd i 1885, og turistnæringen hadde stor betydning for arbeidsplasser og økonomi, til tross for at sesongen bare varte noen hektiske sommermåneder. De som kom til Molde var i hovedsak den europeiske overklassen av kunstnere, lærde, vitenskapsfolk, politikere, forretningsfolk, men også tilsvarende grupper fra Norge. I den tidlige turismen var Molde fjordbyen på Vestlandet fremfor noen, og Molde var populært på grunn av den vakre sydvendte beliggenheten mot fjorden, panoramaet mot fjellene, de skogbevokste øyene, og pittoresk trearkitektur. Blomsterprakten var påfallende på denne tida, med frodige småhager og stakittgjerder hos vanlige folk, store hager og parker hos embetsmenn og handelsmenn og hageanlegg ved hotellene. Det var på denne tiden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by». Grand Hotel brant ned i 1919, og fem mennesker omkom i brannen. Hotellet ble ikke bygd opp igjen. Hotelltomta sto lenge ubebygd, men på 1930-tallet ble den karakteristiske rekka med funkishus oppført. Husene er tegnet av Bjarne Thinn Syvertsen.
Fortsett Strandgata som går over i Fannestrandvegen der hvor lindetrealleen begynner. Gå gjennom alleen frem til Moldegård som du ser i enden av veien.
Molde vokste frem på jord som først og fremst tilhørte to gårder: Moldegård øst for Moldeelva og Reknes vest for elva. Moldegård har røtter mange hundre år tilbake, og gården er nevnt allerede på 1500-tallet. Etter hvert var gårdsdriften omfattende, og i tillegg til å drive jordbruk var eierne involvert i handel- og industrivirksomhet både i byen og i omlandet. Hovedhuset på Moldegård er bygd av amtmann Hans Nobel i 1710, og gården har vært i familien Møllers eie siden 1788. Gårdsdriften opphørte i 1962, men de siste årene har Molde grønnsakskooperativ fått disponere en del av jorda til å dyrke grønnsaker og andre vekster på parseller.
Ta nå til venstre inn Banehaugskogen og gå denne rett frem. Du passerer Banehaugen borettslag på venstre hånd, og et lite skogholt på høyre hånd.
Banehaug-området har navnet sitt fra reperbanen som lå her i tidligere tider. En reperbane var et anlegg hvor man produserte rep og tau. Molde Byes Vel kjøpte området av Ulrich Møller i 1917 med tanke på parkanlegg, men disse planene ble ikke realisert. Tyskeren bygde bunker her under krigen 1940-45.
Ta første vei til venstre etter borettslaget. Du er nå i Banehaugveien og følger denne ned til Fannestrandvegen. Ta til høyre bortover Fannestrandvegen.
Den sjarmerende og koselige trehusbebyggelsen her i Fannestrandvegen inkluderer mange hus som står igjen etter bybrannen i 1916. I dag er dette det området som gir best inntrykk av hvordan den trehusbebyggelsen var før bybrannnen i 1916 og bombingen i 1940. Fannestrandvegen 7 er det eldste huset i det gamle byområdet i Molde. Huset ble bygd som et kårhus på Moldegård i 1741 og flyttet hit i 1850.
Ved enden av Fannestrandvegen kommer du til et kryss. Gå over veien og fortsett nedover Romsdalsgata til du kommer til rundkjøringen.
På andre siden av rundkjøringen ligger Elvsaasgården med den karakteristiske Molde-rosen malt på husenden. Tidligere lå Molde Trælastlager i dette området, og det var her den store bybrannen startet i 1916. Fredag 21. januar om kvelden var det sørvest storm i Molde. Trehusbebyggelsen sto tett i tett uten noen form for regulering, og brannfaren var stor. Først ble det meldt om brann i Romsdal Uldvarefabrik i Fabrikkvegen, men den ble raskt slokket. Deretter brøt det ut ny brann i Gørvelbrygga, men denne fikk man også kontroll på. Men da flammene tok tak i Molde Trælastlager var katastrofen et faktum. Brannen spredte seg raskt fra hus til hus østover over elva til hele bydelen sto i brann. Stor innsats fra brannvesenet og frivillige bidro til å begrense skadene, men likevel brant bortimot hundre bygninger og en tredel av bysentrum ned. Mange ble husløse og sto uten mat, tak over hodet og hadde mistet alt de eide. Til tross for brannens herjinger, ble heldigvis ingen rapportert døde. Som en konsekvens av brannen ble det innført «murtvang» i byen og alle nye hus måtte oppføres i mur for å hindre brann.
Ta til høyre i rundkjøringen og gå bortover Storgata. Etter ca. 200 meter kommer du til Molde rådhus.
På rådhusplassen står byens kanskje mest fotograferte motiv, skulpturen Rosepiken. Den ble gitt som gave til byen i 1971 av Gotlib Moe som eide konfeksjonsfabrikken Høvding. Skulpturen er laget av Ragnhild Butenschön.
Fortsett videre ca. 50 meter og ta til høyre opp Myrabakken. Følg den til toppen.
Overfor Myrabakken var det tidligere ei stor myr, og slik fikk Myrabakken navnet sitt. Før krigen var den øvre delen preget av småhus og blomsterhager, mens håndverkere og butikker hold til nederst mot Storgata. Deler av dagens bebyggelse viser den enkle funksjonalistiske stilen som preget gjenreisingsarkitekturen etter krigen. Myrabakken 8 er fredet og er et typisk eksempel tegnet for å ha næringsvirksomhet i 1. og 2. etasje og leilighet i 3.
Ta til venstre på toppen av Myrabakken og fortsett ca. 50 meter til første fotgjengerovergang.
Bort til venstre har du nå Gørvellplassen med kulturhuset Plassen. Her lå tidligere Reknes gård, Moldes andre storgård i tillegg til Moldegård. Hovedbygg, låve, lager og stall lå her på plassen, men de siste bygningene tilhørende Reknes gård brant ned under krigen.
Kryss fotgjengerfeltet, og ta opp Gørvellalleen. Ta første vei til venstre bort Statsråd Astrups gate. Etter ca. hundre meter passerer du Moldes gamle kulturhus på høyre hånd, og rett etterpå ser du inn til Chateauet. Her kan du ta en avstikker inn i den fantastiske Chateau-hagen.
Praktbygget Chateauet var boligen til Oscar Hanssson som eide Confectionsfabrikken. Huset er preget av tysk nybarokk, sto ferdig i 1918, og var tegnet av arkitekt Carl J. Moe. Rundt huset var det en svært eksklusiv hage anlagt på ei tomt som opprinnelig var på over 10 mål. Der levde flere enn 230 ulike arter fordelt på 5000 planter, busker og trær. Frøene ble brakt fra København og plantet i et omhyggelig mønster av bed, rabatter og hekker. Hagen hadde et stort nettverk av stier, og like foran huset sto selve perlen – en åttekantet fontene med en skulptur av billedhoggeren Wilhelm Robert Rasmussen. I dag er det Molde kommune som eier den fredete eiendommen.
Fortsett Statsråd Astrups gate rett frem til du kommer til Bjørnstjerne Bjørnsons veg. Ta til venstre og gå ca. 50 meter ned til Sandvegen. Kryss Sandvegen og ta til høyre nedover gangveien som går langs Fylkeshuset.
I området der Fylkeshuset ligger, lå tidligere Raknes hospital, et pleiested for spedalske. Hospitalet ble åpnet i 1716, men i 1894 bestemte Stortinget at hospitalet skulle legges ned og gjøres om til sanatorium for fattige tuberkulosepasienter. Reknes Sanatorium kom i drift fra 1897 og kunne ta imot 90-100 pasienter samtidig. Sanatoriet var det første i sitt slag i landet, og åpningen var en begivenhet i norsk helsevesens historie. Tanken var at tuberkuloserammete kunne isoleres på slike sanatorier, og dermed kunne man hindre smittespredning og tilby behandling som var i tråd med tidens helseidealer. Sanatoriet lå i et vakkert bygg, med nydelig utsikt og en stor hage, og sanatoriekurene tilbød frisk luft, mosjon og næringsrik mat i troen på at dette skulle styrke og helbrede.
Et lite stykke etter at du har passert det store fylkeshuset, kommer du til en grusvei som tar av til venstre. Stopp her.
På motsatt side av veien, ligger et gammelt, hvitt trehus. Det ble bygd som barnesanatorium i 1918 og er en av få synlige minner fra sanatorium-tiden. Reknes sanatorium var i drift til 1930 da det nye fylkessjukehuset på Lundavang stod ferdig.
Følg grusveien som går på kanten av Sandvegen og dreier bort til en lekeplass hvor det er bord og benker. Følg grusveien ned til Julsundvegen og kryss veien over til fortauet ved Aker Stadion. Ta til venstre og følg stadion. Etter stadion tar du til høyre ned til vannkanten og følger sjøfronten mot sentrum. Fortsett ca. 200 meter til du får Alexandraparken på venstre hånd. Gjør en stopp i Alexandraparken.
I området nedenfor Alexandraparken ligger Storkaia, og her falt den første bomben under andre verdenskrig. Molde var da en fredelig småby med ca. 3 500 innbyggere, men 15. april 1940, seks dager etter den tyske invasjonen, smalt det. Bombeflyet hadde siktet mot Storkaia der motortorpedobåten «Trygg» lå fortøyd. Den andre bomba laget et stort hull i Storkaia og ødela et havneskur. De følgende dagene ble kvinner og barn evakuert fra byen og undervisning på skolene stanset, og også de fleste menn var ute av byen om nettene. Bombingen tiltok, og de siste dagene i april ble det sluppet både spreng- og brannbomber som satte hele bysentrum i full brann. Det brant fra Alexandra Hotel i vest til Moldeelva i øst, og kun en del murbygg satt opp etter bybrannen i 1916 stod igjen, inkludert den såkalte Elvsaasgården. I løpet av disse 14 dagene ble det sluppet rundt 300 bomber over Molde og omegn, og flere enn 200 bygninger var ødelagt.
I perioden 23. til 29. april oppholdt Kong Haakon, Kronprins Olav, Nygaardsvold-regjeringen og deler av administrasjonen seg i Molde mens de var på flukt fra tyskerne. I disse dagene var Molde Norges hovedstad. Om kvelden den 29 april gikk Kongen, Kronprinsen, statsministeren og flere andre om bor i krysseren Glasgow og fortsatte sin ferd nordover før Kongen og Kronprinsen flyktet til England.
Etter krigen ble det opprettet en stor statlig institusjon kalt «Brente steders regulering» som skulle lage reguleringsplaner for byer og tettsteder som var hardest rammet av krigen. Arkitekt Sverre Pedersen var leder. Molde i dag er et resultat av denne oppbyggingen etter krigen, og stikkord for utviklingen var stedsanalyse, lys, sunne bygninger, åpninger mot fjord og fjell, nøktern arkitektur og enkle, funksjonelle bygg.
Gå gjennom Alexandraparken og ta til høyre bortover Storgata. Ta til høyre ned Fløtmannsgata og deretter til venstre bortover Hamnegata som går langs sjøfronten. Du kommer til torget på venstre hånd.
Trelasthandelen på 1600-tallet avtok etter hvert på grunn av snauhogst, og sildefisket overtok som viktig næring i Molde. Fisken ble fisket på kysten og tatt med til byen for bearbeiding. Her langs fjorden vokste det frem rekker av sjøboder, småhus og ulike produksjonsbedrifter. Byggene lå tett i tett, og her ble det blant annet laget tran, spekesild, tørrfisk og klippfisk. Overfor produksjonsbedriftene lå hovedgata, og bak der igjen lå bolighusene. Utover på 1700-tallet fikk også torskefiske økende betydning, og handelsmenn fra byen eide mange av fiskeværene ute i havgapet. En del av fiske ble omsatt i regionen, men mye ble også eksportert til utlandet. Ofte til de samme landene som kjøpte trelast: Holland, Tyskland, Frankrike og England.
Det var det rike sildefisket i tillegg til trelasthandelen som førte til at Molde fikk bystatus i 1742. Den 29. juni 1742 skrev Kong Kristian 6 av Danmark-Norge under på det såkalte privilegiebrevet som ga Molde bystatus. Der ble det også bestemt hvordan byvåpenet skulle se ut, og slik er det fremdeles i dag: En vannsprutende hvalfisk som driver en sildetønne foran seg, siden fiske var den viktigste næringsveien for byen.
Fortsett bortover til du kommer til hurtigbåtkaia. Hold til venstre og drei så til høyre rundt bygningen hvor Narvesen ligger slik at du kommer ut på rutebilstasjonen. Gå i høyre kant av rutebilstasjonen forbi Narvesen, skobutikken og fiskehandleren Horsgaard & Co, og deretter rett frem bort til elvemunningen der turen startet.