Ute i havgapet utenfor Romsdalskysten, finner du øyene Ona og Husøya. En tur hit byr på spennende og rik kysthistorie, et rikt fugleliv, fint turterreng og vakre, idylliske plasser.
I dagligtalen snakkes det ofte bare om Ona, selv om man egentlig refererer til to øyer - Ona og Husøya. De to øyene ligger tett i tett atskilt av en få meter lang bro. Ona er Norges sørligste fiskevær med stor havn og karakteristisk tetthusbebyggelse. Nærheten til havet og fiskerike området gjorde Ona til et svært attraktivt fiskevær. Husøya er langt større og har et åpent og frodig landskap. Der har de drevet gardsbruk som ga et kjærkomment tilskudd til av jordbruksvarer. I dag bor det i underkant av 20 fastboende på de to øyene.
Fra fergekaia tar du til høyre og fortsetter langs havna til du kommer ytterst på moloen. Der finner du turkasse med informasjon om havna. På veien utover moloen passerer du naust, sjøbuer og gamle fiskemottak. Arbeidet med moloen startet i 1932, og man sprengte ut deler av Onakalven for å få steinmasser til arbeidet. Først med håndmakt, senere ved hjelp av et diesellokomotiv. Steinene ble løfta opp i vognene ved hjelp av ei stor kran. Et arbeidslag på 15–20 mann fra Volda stod for arbeidet, og i tillegg måtte alle voksne menn fra Ona og Husøya stille på pliktarbeid. På 30-tallet ble det også støpt gangveier i sement rundt havna, opp til fyrstasjonen og til fyret.
Returner langs moloen og gå opp til fyret. Ved foten av knausen Onakalven ligger fyrmesterboligen som er i privat eie. I kjelleren til fyrmesterboligen er det mulig å se på utstillingen som er laget om fyrets historie. Ona fyrstasjon er fredet av Riksantikvaren og består av hovedfyret, bifyr, boliger, uthus og et område rundt. Selve fyret er et såkalt kystfyr, 14,7 meter høyt og støpt ved Marinens Hovedverft i Horten. Fyrlykten ble tent i 1867 og har hatt stor betydning for folket til havs. På knausen der fyret står, hadde losene utkikksstedene sine. Visste du forresten at fyrapparatet i toppen av tårnet ble utstilt på verdensutstillingen i Paris 1867? Ved fyret finner du turkasse med mer informasjon om fyret.
Gå fra fyret ned igjen samme vei til ferjekaia. Du kommer nå til husklynga som kalles Onagarden. De som bosatte seg i fiskeværet Ona, var mennesker som bare levde av fiske. Tørrfisk fra Norge var en viktig internasjonal handelsvare i middelalderen. Vi regner med at det har bodd folk fast på Ona fra 11-1200-tallet, men at den store blomstringsstida for været kom fra 1300-tallet. Da var prisen på tørrfisk svært god. På Ona og i sjøen rundt er det funnet gjenstander som vitner om en historie langt tilbake: blant annet gamle fiskeredskap, krittpiper, keramikkbiter, biter av baksteheller, rester av sko, et vevspyd av hvalbein, en kam og en spillterning. Første halvdel av 1600-tallet bodde lensmannen på Ona. I perioden 1728 til 1901 var fiskeværet eid av ulike væreiere. Handelsstedet til væreieren lå i området til venstre for ferjekaia, ved havna. Etter 1901 har folket på Ona vært selveiere. Da kjøpte folket på Ona fiskeværet og etablerte Onalaget.
Løypa følger hovedveien gjennom fiskeværet, men ta deg gjerne en avstikker inn mellom husene. Legg merke til hvor tett husa ligger i Onagarden. Bolighusene ligger i midten for å ha best beskyttelse mot sjø og vind. Utenfor ligger ulike småhus, naust og sjøhus. Fiskeværet hadde egen kirke bygd før reformasjonen, sannsynligvis i senmmiddelalderen. Den lå trolig midt inne i den eldste bosettingen på sørsida av øya. På Ona har det vært tre butikker samtidig. Den ene av dem, Børsen, var i mange år drevet av en blind mann, Ole Andreas Olsen, eller Blind-Ole som han ble kalt.
Følg veien til du når broa mellom Ona og Husøya. Det har ikke alltid vært bro mellom øyene. Før broa kom i 1894, måtte man ta seg over sundet ved fjære sjø eller bruke båt. Brua ble ødelagt under ei stormflo i 1901. Brudelene fant de igjen nord for Bud! Broa ble seinere bygd opp igjen. Nybrua med kjørevei er fra 1955.
Kryss broa over til Husøya. I steinalderen ble Husøya oppsøkt av folk som drev med jakt og fiske. Navnet Husøya betyr øya med hus og er den øya der det har bodd folk lengst i nærområdet. Her har det sannsynligvis vært fast bosetting fra bronsealderen. Rett etter broa, til venstre for veien, ligger forsamlingshuset Stormly. Huset ble satt opp av drivved i 1913. På andre side av veien, går stien opp til Heia, et fint utkikkspunkt over Ona og Husøya og vel verd en avstikker! (Om du går dit, kan du se merker etter torvuttak og et vannanlegg. Under krigen hadde tyskerne en vaktpost oppe på Heia, og det er en signalmast på toppen. Der har det vært hengt opp værvarsel som koda meldinger ved hjelp av kjegler og kuler siden 1923. Nord i Heia er det funnet kokegroper fra førhistorisk tid. På vestsida av Heia gikk det fra gammelt av en farlig sti over berga. Denne var det bare mannfolka som brukte. Kvelden 15. februar 1835 omkom Andreas Pedersen på vei hjem til Husøygarden etter å ha vært hos jenta han var forlova med på Ona. Antakelig sklei han på det glatte berget og stupte ned i fjæra og drukna.)
Fortsett videre på veien etter Stormly helt til du kommer til et veikryss. Der skal du ta til høyre. Gardsbruket i krysset heter Pegarden og et av de to brukene på Husøya. I en av støttene til stabburet i Pegarden skal det være murt inn en fallos som ble funnet i jorda på 1950-tallet. På og ved Husøya er det ellers funnet bryner, pilspisser, søkkesteiner og et emne til klebersteinøse fra middelalderen. Fortsett til neste kryss der du tar til høyre igjen inn mot fellestunet Husøygarden, som antakelig har ligget her siden middelalderen. I Husøygarden ligger også det andre gardsbruket på øya, Andersgarden. Så langt tilbake de skriftlige kildene går, hørte Husøya til Giskegodset, som opp gjennom historien har vært innom en rekke mektige eiere. Ikke før i 1780 ble de to brukerne av Husøygarden selveiere. Hver av dem betalte 200 riksdaler for bruket sitt.
Gå til du finner det røde huset Steffågarden på venstre hånd. Steffågarden er en del av Romsdalsmuseet, og påromsdalsmuseet.no kan du finne informasjon om tilbud og åpningstider. Fra Steffågarden følger du veien tilbake gjennom Husøygarden, og når du er ved hovedveien igjen tar du til høyre. Følg veien helt til enden til du kommer til en snuplass. Nå står du ved høyden Salen med Salsfyret på toppen - ta gjerne en avstikker opp! Der finner du turkasse med informasjon om området, og det er et flott utstyn mot Husøyleira og storhavet. I Husøyleira var det i tidligere tider et yrende liv med fiskebåter, trankokeri, naust og sjøhus. Ser du godt etter, ser du flere tufter og fundament.
Returner samme vei mot Pegarden, men gå rett frem isteden for å ta til venstre tilbake mot fergekaia. Snart kommer du til Ona/Husøy skole som sto ferdig i 1938. Da skolen åpnet, hadde den rundt 50 elever og var blant de mest moderne skolene på Nordvestlandet. Den ble nedlagt på slutten av 1990-tallet.
Fortsett videre til du kommer til gravplassen med den vakre rullesteinsmuren. Gravplassen ble etablert i 1919, og før den tid ble de døde gravlagt på Sandøya. De to gårdbrukerne på Husøya ga jordstykket til gravplassen i gave. Ona-Husøy hjelpekasse forærte kapitalen sin på 6–700 kroner, og resten av midlene bevilga Sandøy kommune. En enda eldre gravplass finner du rett sør for Gravplassen - på Porkeneshaugen -under de tre toppane på haugen. Gravrøysene, mest sannsynlig fra bronsealderen, viser at den faste bosettingen på Husøya er svært gammel. De som ble gravlagt her, var trolig viktige personer i si tid. Nedenfor gravplassen ligger Storsanden, ei nydelig sandstrand hvor du kan nyte sjølufta og utsyn over fjorden mot fjellene på fastlandet. Her er det også benker og fint å raste. På rullesteinsmuren nederst mot sjøen og benkene, henger turkasse med mer informasjon om kulturminnene i området og turbok hvor du kan skrive navnet ditt.
Returner samme vei og ta til høyre ved Pegarden tilbake til ferjekaia.
Fugleliv på Ona og Huøsya
Ona og Husøya har et rikt fugleliv, og det er observert hele 243 fuglearter på øyene. Den relativt isolerte beliggenheten ytterst på kysten gjør at Ona og Husøya er blant de beste lokalitetene for å se sjeldne fuglearter i Norge. Øyene blir som en oase for fuglene i områder med få andre muligheter å lande. Her får slitne fugler en viktig mulighet til hvile, inntak av mat og ly for uvær før de flyr videre. Trolig bidrar også fyrlyktene til at fuglene finner frem til øyene i mørket. I tillegg består Ona og Husøya av varierte biotoper med fjæreområder, hager, kratt, brakklagte kulturlandskap og områder med grantrær. Dette passer godt for en rekke arter. Øyene er veldig små, og fuglene blir konsentrert på et lite område slik at de blir lettere å oppdage for fuglekikkere. Vanlige arter er for eksempel teist, krykkje, grågås, heipiplerker, skjærpiplerke, gråspurv, toppskarv, gråhegre, ærfugl, havørn, ravn, tjeld, storspove, linerle, låvesvale, bergirisk, og enkeltbekkasin. De siste årene har også grågås blitt stadig mer vanlig. Blant sjeldne arter som er observert, er storlire, præriesnipe, tundrapiplerke, blåstjert, gulltrost, gråkinnskogtrost, starrsanger, bleksanger, tartarsanger, blekbrynsanger og kornspurv. Fjellkalanderlerke og hvitkronespurv er enda sjeldnere, og er førstefunn for Norge og bare sett på Ona/Husøya. Høsten, og spesielt fra midten av september til midten av oktober, er den beste tida for fuglekikking. Da trekker mange fugler forbi, og ivrige fuglekikkere kan observeres rundt omkring på øyene.
På Ona er det også mulig å besøke to keramikkutsalg, det er håndarbeidsbutikk og kiosk, og i sommersesongen holder Ona Havstuer åpent med overnatting og servering.
Underlag | Lengde i km |
---|---|
Asfalt | 1,9 |