I forfatternes fotspor

Følg i fotsporene til Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Nini Roll Anker, Alexander Kielland og Kurt Schwitters. Alle hadde de tilknytning til Molde og stor innflytelse på både samtid og ettertid.  

Rundturen starter på Gotfred Lies Plass i Molde sentrum, i utkanten av parken ved bysten av Nini Roll Anker. I mellomkrigstiden var Nini Roll Anker (1873-1942) en av Norges viktigste forfattere og venninne med Sigrid Undset. Hun var født i Molde og skrev nærmere 30 bøker, de fleste på 1920- og 30-tallet.

Blant hovedtemaene hennes var arbeideres og kvinners rettigheter, og i romanen «Den som henger i en tråd» (1935) skildrer hun livet til Karen Anne og andre syersker på en tekstilfabrikk i en vestlandsby. Da romanen kom ut, var konfeksjonsindustrien en svært viktig næring i Molde. På andre siden av veien fra Nini Roll Anker-bysten ligger Superbgården som var klesfabrikk og Moldes største kvinnearbeidsplass i mange år fremover mot 1950.

Fra bysten krysser du Moldeelva og går østover langs Strandgaten til du kommer til nummer 3, på hjørnet. Her lå sorenskrivergården hvor Nini Roll Anker ble født. Hun var datter til sorenskriver Ferdinand Nicolai Roll, og barndomshjemmet er skildret i boka «I amtmannsgården». Oppveksten i Molde har satt avtrykk i flere av tekstene hennes, og i 1932 skriver hun: «Fra selve byen med de deilige fjellene og den levende fjorden steg en eneste voldsom følelse: kjærlighet til Molde, som med gater og kråp, med de enkle trehusene, de yndige småhavnene og de mystiske sjøbodene gav oss alle en så rik og drømmefylt barndom».

Familien Roll flyttet til Kristiania da Nini var femten år gammel, og før hun fylte 20 giftet hun seg med godseieren Peder Martin Anker fra Halden. Hun ble en del av overklassen, pleiet jevnlig omgang med kongefamilien og passet blant annet Kong Olav da han var barn. Hun fortsatte likevel å være opptatt av sosiale spørsmål, og i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson skrev hun i 1906: «For mig er det 3 ting, 3 vældige ting, som gjør livet værdt at leve: kjærlighed, kunst og arbeiderspørgsmaalet».

Etter at hun skilte seg i 1907, reiste Nini Roll Anker tilbake til Molde og slo seg ned i Lillevika en periode. Seinere giftet hun seg med eksmannens fetter Johan August Anker, en kjent seiler og båtkonstruktør.

Fortsett østover i Strandgata til nummer 15. På husveggen står det et lite, blått informasjonsskilt. Her lå den gamle amtmannsgården, der en annen av Norges største forfattere, Alexander Kielland (1849 – 1906), bodde da han var amtmann i Molde i årene 1902 – 1906.  Kielland regnes sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie, som «De fire store» i norsk litteraturhistorie. Han var født i Stavanger og kom fra en handelsfamilie, men slet økonomisk mye av livet. Hans gode venn Bjørnstjerne Bjørnson hjalp ham til stillingen som amtmann med fast inntekt. Alexander Kielland er skildret som en ruvende og staselig skikkelse promenerende i byens gater og fikk gode skussmål som amtmann. Kielland skrev ikke så mye under årene i Molde, men mot slutten av oppholdet løsnet det: Han fullførte det som ble hans siste bok – «Omkring Napoleon», en skjønnlitterær studie av Napoleon Bonaparte.

Fortsett Strandgaten østover. Når du kommer til krysset Strandgt./Grandvegen fortsetter du til venstre på Strandgt. Snart går Strandgt. over i Fannestrandveien, og du følger denne gjennom lindetrealleen ca. 200 meter frem til Moldegård.

Den gamle herregården er et eget kapittel i Moldes litterære historie. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland var stadig gjester her, og Moldegårds eier, Hans Thiis Møller, var nær venn med Bjørnson. Henrik Ibsen var også på besøk, og ifølge flere kilder hentet han inspirasjon fra Moldegård til skuespillet «Rosmersholm». I begynnelsen av «Rosmersholm» står det blant annet at handlingen lagt til «en gammel herregård i omegnen af en liden fjordby i det vestlige Norge», og trærne i alleen som beskrives minner om alleen mot herregården. 

Moldegård har også i nyere tid stått i sentrum for litterære stormøter. I Bjørnsonfestivalens første år på begynnelsen av 1990-tallet ble det holdt gallamiddager her, og kjente gjester fra inn- og utland til stede. Blant celebritetene var Margareth Atwood, Fay Weldon og Gore Vidal.

Følg Fannestrandveien, og ved alleens slutt fortsetter du rett frem i stedet for å ta til venstre og tilbake gjennom Strandgt. Følg Fannestrandvegen helt frem til nummer én som ligger i lyskrysset. I krysset skal du IKKE gå rett frem og over i Romsdalsgt., men ta veien som går ovenfor og til høyre for Romsdalsgt: Øvre veg. Gå bortover Øvre veg, kryss elva, og ca. 100 meter etter lyskrysset ser du statuen av den unge Bjørnson ved veikanten foran Molde vgs.
 
Bjørnson (1832-1910) er den mest betydningsfulle av Moldes forfattere, og statuen ble laget av Hjalmar Hansen og avduket under Bjørnsonjubileet i 1957. Dikterhøvdingen mottok Nobelprisen i litteratur i 1903 «som en hyllest til hans edle, flotte og allsidige diktning, som alltid har vært preget av både friskheten av sin inspirasjon og den sjeldne renhet av sin sjel». Faren hans var prest, og familien flyttet til Nesset prestegard da Bjørnson var barn. Etter hvert ble han sendt til Molde for å gå på middelskolen, og her bodde han i årene 1944 – 1949.

Det store samfunnsengasjementet som preget mye av livet hans, kom tidlig til uttrykk. 12. mai 1948 sto «Frihedens tale til moldenserne» som på trykk i Romsdals Budstikke, og han var ikke mer enn 15 år! Dette var Bjørnsons første publiserte tekst, og allerede da tok han til orde for kampen om frihet og demokratiske rettigheter med utgangspunktet i Februarrevolusjonen i Paris tidligere samme år.

Mens han var elev ved Molde Middelskole, leste Bjørnson både Snorres kongesagaer og Henrik Wergelands dikt og bestemte seg for å bli dikter. En rekke dikt i 1847-årgangen av Romsdals Budstikke kan være skrevet av ham. Etter at han flyttet fra Molde, kom han tilbake ved flere anledninger, og i 1877 fant han inspirasjon til diktene «Romsdalen» og «Til Molde». Hvert år siden 1992 har Molde markert forfatterens litteratur- og samfunnsengasjement gjennom den internasjonale litteraturfestivalen Bjørnsonfestivalen.

Fortsett videre langs Øvre veg. Etter nesten hundre meter tar du til høyre opp Fridtjof Nansens gate. I første kryss tar du til venstre inn Veøygata, og du får Molde kulturskole på venstre hånd. Etter ca. femti meter skrår du til høyre opp Kirkebakken. Fortsett Kirkebakken gjennom krysset med Adjunkt Dørums gate. I neste kryss, tar du til venstre inn Amtmanns Lehts gate. Når du igjen kommer til et kryss, tar du til høyre og går oppover Idrettsvegen forbi Molde idrettspark som du har på høyre hånd. Følg Idrettsvegen helt til den treffer Museumsvegen. Kryss denne og inn på Per Amdams og Romsdalsmuseet sitt område.

Du får nå museets nybygg «Krona» på høyre hånd. Der inne finner du Schwitters-rommet, oppkalt etter den tyske multikunstneren Kurt Schwitters. Ta deg gjerne en tur inn om museet er åpent! Kurt Schwitters var en av det 20. århundrets mest nyskapende og originale kunstnere med internasjonal innflytelse på både billedkunst- og litteraturfeltet. Litterært er han særlig kjent for lydpoesien sin der lyd og klanger står i sentrum. Ordene er gjerne uten mening, og virkningen av diktet oppstår først gjennom stemmebruken under fremføringen. Et av de mest kjente diktene er «Ursonaten» (https://www.youtube.com/watch?v=1qLKu3R8no4 ).

Schwitters kom til Molde første gang under en rundreise i Norge i 1930, og to år senere leide han en steinhytte på Hjertøya, den ene av Moldeholmene. Dit dro han jevnlig i årene 1932 – 1939, og hytta fungerte både som bolig og arbeidsplass, selv om den var på knapt 12 kvadratmeter. I 1937 ble kunsten hans stemplet som «degenerert» av nazistene i Tyskland, og han flyktet til Norge. Da Norge ble invadert i 1940, flyktet Schwitters videre til England hvor han bodde frem til sin død i 1948.

Fra inngangen til «Krona», setter du kurs mot dammen på andre siden av veien og tar stien på venstre side av dammen mot den store rødbeisete Gildehallen. Du skal ikke gå inn på museumsområdet, men fortsette langs Gildehallens vegg og sette kursen mot Reknespaviljongen som du ser oppe på knausen til venstre for hallen. Fra ser du den langstrakte og smale Hjertøya ute i fjorden der Kurt Schwitters holdt til og det mektige Moldepanoramaet på andre siden av fjorden.

Fra paviljongen følger du stien som vender mot fjorden ned en bakke. Etter det lange rekkverket på venstre hånd, kommer du til et stikryss, og her tar du til venstre. Gå nedover gjennom parken til du kommer til bysten av Alexander Kielland på høyre hånd. Vennskapet mellom Kielland og Bjørnson varte livet ut, og det var Bjørnson som skjenket bysten til Molde etter Kiellands død. Bjørnson sto selv for avdukingen i 1907, og dette ble Bjørnsons siste besøk i byen. Bjørnson var da en internasjonal storhet, og det ble satt opp ekstrabåter fra Ålesund, Kristiansund og mange bygder for at folk skulle få komme for å se og høre Bjørnson. 

Når du forlater parken, krysser du Parkvegen og tar gangvegen som går nedover på høyresiden av det staselige Chateau-bygget og Chateau-hagen. Ta deretter til venstre bort Statsråd Astrups gate. Etter ca. 50 meter tar du til høyre og ned en liten stikkveg som ender på Sandvegen. Ta til høyre, følg Sandveien ca 30 meter. Kryss Sandvegen og ta til venstre ned veien som slynger seg gjennom parkeringsplassen ned til Storgata. Ta til venstre på Storgata og du har Hotel Alexandra umiddelbart på venstre hånd. Her, ved siden av datidens hotell,  lå huset der Bjørnstjerne Bjørnson bodde da han gikk på middelskolen i Molde. Moren hadde leid rom til ham hos fru Abelseth, som bodde i lite hvitt trehus med stakittgjerde og smårutete vinduer. Utenfor Alexandra Hotell står det byster av både Bjørnson og Ibsen, og sistnevnte bodde på gamle Alexandra Hotell under en feriereise sommeren 1885.

Nå kan du fortsette bortover Storgata helt frem til Gotfred Lies plass der turen startet. Ta gjerne en avstikker på veien in på Gørvellplassen og til kulturhuset Plassen hvor både Bjørnsonfestivalen og Molde bibliotek holder til!

Det er enkelte mindre parkeringsplasser langs veiene i nærheten av Gotfred Lies plass samt enkelte parkeringsplasser på veiskuldrene, men man må regne med å betale parkeringsavgift. For å være sikker på å finne parkeringsplass, anbefales Molde Parkeringshus, Kirkebakkne 4a.