Fin bynær tur med næhet til sjøen med flott soloppgang og solnedgang. <\/p>","directions":"
Fra busstopp går du inn Tuenesvegen og tar første avstikker inn til høyre forbi blokkleiligheter. Fortsett rett frem til du møter blokkene i enden av denne avstikkeren. Har skal du til høyre igjen langs stakittgjerde. Stien du skal følge starter rett bak en transformatorkiosk, øst for blokka. Denne stien er ganske synlig, og terrenget er noe ulendt, 'lyng og hei', men det er relativt flatt fra start til 'mål'. Stien går langs nesets nordside, og går parallelt med strandlinjen, men 5 - 20 meter inne på land. Det er flere lune berg du kan sette deg ned på, for eksempel for å nyte kveldssola. Det er også noen flotte fiskeplasser her, da det er relativt dypt noen plasser. Etter ca. 400 meter kommer du til en stideling. Nord går ned mot sjøen, øst mot skjæret ved Statens Fryseri, og sør fører opp mot Tonningsgate og bilveien mot byen. Det er ca. 150 meter ut til skjæret som er et 'must' å besøke. Her er det stille og fredelig om sommeren, etter hekkingen er over, og frem til høsten. Fantastisk solnedgang og soloppgang! Fra skjæret anbefales det at du går tilbake, og opp til Tonningsgate, eventuelt går ruten tilbake til busstoppet.<\/p>","start_point":"
Denne turen tar utgangspunkt fra busstopp i krysset Tuenesvegen\/Skarbøvikgata. Det er flere muligheter fra Skarbøvika og Steinvågen, men det er litt vanskelig med parkering i området. Derfor beskrives turen fra busstoppet. <\/p>","cultural_monuments":false,"cultural_monuments_description":"Skarb\u00f8vik ligger p\u00e5 Hess\u00f8ya, og hele \u00f8ya h\u00f8rte tidligere til Borgund kommune. I 1824 ble ladestedet Aalesund utvidet, og da kom Steinv\u00e5gneset med i ladestedet. Grensesteinen er markert ved sm\u00e5b\u00e5thavna i Storvika v\/dagens busstopp (2015). Neste grenseflytting var i 1923. Da var Aalesund blitt by (1848), og grensa for byen gikk i Kleivane ved dagens Bunker Oil. Denne grensesteinen er markert p\u00e5 Kaptein Linges veg, rett ovenfor Bunker Oil. Hele Skarb\u00f8vik med ut- og innmark ble lagt under Aalesund. Resten av Hess\u00f8ya ble lagt under \u00c5lesund i 1968.\r\n\r\nSkarb\u00f8en p\u00e5 Hessa har gitt navn til g\u00e5rden Skarb\u00f8vik. Det er ingen vik som heter Skarb\u00f8vika, men de tre vikene Storvika, Vilhelmsvika\/Villumsvika og Osevika g\u00e5r gjerne under navnet Skarb\u00f8vikane, eller bare Vikane. I tillegg har vi Drevika, Kleivavika og Springervika. Det er uvisst om Skarb\u00f8en har f\u00e5tt navnet sitt etter Storskaret eller Meskaret. Antakeligvis finnes navnet Skarb\u00f8en bare p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Den bundne formen antyder at navnet ikke er av de eldste, men bygdebokforfatteren mener at g\u00e5rden p\u00e5 Hessa er fra vikingtiden, s\u00e5 da m\u00e5 forma ha kommet inn noe senere. Skarb\u00f8vik-navnet er ikke eldre enn 1600-tallet. Rundt om i landet er det mange stedsnavn som begynner p\u00e5 Skar(d)-, men det er ikke sikkert at alle stammer fra ordet \u2018skar\u2019. I eldre tid var Skardi et mannsnavn, og noen stedsnavn kan stamme fra dette.\r\n\r\nFra Aalsund til Aalesund\r\nSkrivem\u00e5ten Aalesund ble vanlig fra midten av 1700-tallet, men er ogs\u00e5 unntaksvis \u00e5 finne i kilder fra 1600-tallet (f. eks. Aallesund i 1624). Det er lite rimelig at uttalen var g\u00e5tt fra \u00c5:lsund til \u00c5l-e-sund. Heller dreide det seg om et fors\u00f8k p\u00e5 normering, for det kan ha virket opplagt for l\u00e6rde folk p\u00e5 denne tiden at den samtidig uttalen var slurvete, at en vokal i midten av ordet ble slukt (apokope). Til tross for at skrivem\u00e5ten Aalesund\/\u00c5lesund har v\u00e6rt ener\u00e5dende i omtrent 250 \u00e5r, er det bare f\u00e5 som uttaler navnet slik det er skrevet.\r\n\r\n-----\r\nFra boken \u00abStadnamn fr\u00e5 Sunnm\u00f8re\u00bb, av Johan Krogs\u00e6ter:\r\nSume stadnamn har halde seg godt gjennom hundre\u00e5ra. Eit av desse er Steinv\u00e5gen, velkjent namn i \u00c5lesund og bygdene ikring, men sp\u00f8r du kvar denne v\u00e5gen er p\u00e5 kartet, er det ikkje mange som kan svare skikkeleg. D\u00e5 er det lettare \u00e5 fortelje kvar Steinv\u00e5gneset og Steinv\u00e5gsundet med Steinv\u00e5gbroa er. \r\n\r\nSj\u00f8lve v\u00e5gen l\u00e5g p\u00e5 Hessa-sida av sundet, der det no stend Storvika p\u00e5 kartet (sm\u00e5b\u00e5thavna i Skarb\u00f8vika).\r\n\r\nEin gong i tida var det ein gard som heitte Steinv\u00e5gen. Eit blad av jordeboka til Munkeliv kloster i Bj\u00f8rgvin er vitnem\u00e5l om det, og tida er ca. 1175. Anten er denne garden g\u00e5dd ut av historia, eller so har han skift namn. Steinav\u00e5g heitte han opphavleg, og namnet er \u00f2g funne i fleirtalsform: Steinav\u00e5gar. I v\u00e5re dagar er namnet knytt til gardsnummer 122 Steinv\u00e5gnes.\r\n\r\nI sogeb\u00f8kene er Steinv\u00e5gen nemnd berre som hamn. Olav Haraldsson (senere Olav den Hellige) l\u00e5g her f\u00f8r han la ut p\u00e5 ferda inn Storfjorden, via Vegsund, og over Valldalen til Gardarike i \u00e5r 1028. Kong Sverre brukte denne hamna, og det gjorde Skule jarl ogso. Her var det Magnus Lagab\u00f8te l\u00e5g d\u00e5 han s\u00e5g at det brann p\u00e5 Giske.\r\n\r\nLes mer om Olav Haraldsson i Skarb\u00f8vik her: http:\/\/mrfylke.no\/Morotur\/Turar\/Berntfjellet-Olsfjellet\r\n\r\nN\u00e5r namnet er brukt i fleirtalsform, kan ein sp\u00f8rje om Steinv\u00e5gane var noko meir enn Storvika. Kunne det dekkje om lag same omr\u00e5det som Vikane i dag: Storvika, Vilhelmsvika og Osevika? Osv\u00e5g stend det p\u00e5 sj\u00f8kart fr\u00e5 1800-talet, og det kan drage tanken i den lei at Steinv\u00e5gane rakk dit. Det er ikkje stort \u00e5 seie om sj\u00f8lve namnet i den form det har no. B\u00e5de \u2018stein\u2019 og \u2018v\u00e5g\u2019 er velkjende ord og treng inga utlegging. Eg trur ikkje det er r\u00e5d \u00e5 finne ut kva \u2018stein\u2019 stod for fr\u00e5 fyrst av, men ein kan sj\u00f8lvsagt gisse og sp\u00f8rje. Kan der ha vore ein gard dei kalla Stein? Eller to gardar: Steinane? Slike namn finst enno. Kan der ha vore store eller p\u00e5 annan m\u00e5te sermerkte steinar \u2013 p\u00e5 land eller i sj\u00f8en \u2013 som har gjeve v\u00e5gen\/v\u00e5gane namn? Mannsnamnet Stein kan visst ikkje ha vore opphav, men kva med Steini og Steinar? Ja, slik kan ein halde p\u00e5 og sp\u00f8rje og freiste gjere fortida levande, men ofte lyt ein n\u00f8ye seg med det.\r\n\r\n(Maritime) bedrifter p\u00e5 Steinv\u00e5gneset og i Drevika.\r\n\r\nTuren starter i Drevika, her ligger i dag Steel-X. Steel-X AS leverer det meste av utstyr i rustfritt st\u00e5l og er spesialister p\u00e5 prosesslinjer for ombord og landbasert industri, med hovedvekt p\u00e5 fabrikkl\u00f8sninger til fiskerifl\u00e5ten. Steel-X AS s\u00e5 dagens lys i 1997 og har lokaler i Drevika p\u00e5 nordsida av Steinv\u00e5gsundet.\r\nG\u00e5rden Drevik ble kj\u00f8pt av Aagne Drevik i 1880. I 1893 startet han Norges f\u00f8rste Partsrederi for fiskere, og de fleste gardbrukere i Skarb\u00f8vika var medeiere. Aagne Drevik startet i 1915 Fiskeforretning, som senere ble Br\u00f8drene Drevik. Det har blitt produsert t\u00f8rrfisk, saltfisk, sild og tran i lokalene. De eksporterte en tid ferskfisk til England ogs\u00e5.\r\n\r\nOpp gjennom \u00e5ra har det v\u00e6rt, og er, stor aktivitet tilknyttet Steinv\u00e5gneset.\r\n- Hovedpostkontoret for Aalesund ble flyttet hit i 1812, og l\u00e5 her til 1839. Peder Olsen Tonning var bestyrer.\r\n- I 1860 \u00e5ra startet konsul Fredrick Hanssen med produksjon av t\u00f8rkede fiskehoder, som sammen med aske av bladtang ble oppmalt til \u2018guano\u2019.\r\n- Det l\u00e5 ogs\u00e5 et bryggeri her: Aalesunds Bryggeri. Fagmannen med offentlig l\u00f8yve var Fredrik Wilhelm Piller. 1860-1914.\r\n- Lauritz A Devolds T\u00f8ndefabrik (L. A. Devold) ble grunnlagt i 1890, og l\u00e5 her frem til 1917, da fabrikken brant ned.\r\n- Den norske stat tok over guanofabrikken p\u00e5 Steinv\u00e5gneset i 1918. Det ble oppf\u00f8rt et kj\u00f8leanlegg p\u00e5 stedet: Statens kj\u00f8leanlegg og fryseri. Bedre kjent som Statens fryseri. Dette har senere skiftet eiere, og fra \u00e5r 2000 er det Normarine AS som driver med kj\u00f8p og salg av frossenfisk, med eksport til hele verden, som er eier av anlegget.\r\n- Skarb\u00f8vika Tankanlegg AS, i dag under Steinv\u00e5gbroa, ble opprinnelig startet i 1959 av Oskar Dr\u00f8nnen. Etter et avbrekk p\u00e5 noen \u00e5r ble startet opp igjen i 1965, og er fremdeles i drift.\r\n- I 1910 ble Hjelset motorfabrikk A\/S startet av Olaf Hjelset og i 1931 ble fabrikken flyttet til Steinv\u00e5gneset. I 1983 ble den avviklet. Rederiet St\u00f8bakk og Volle A\/S tok over lokalene, og etter hvert The Atlantic Group, som holder til der i dag.\r\n- I 1918 ble et av de f\u00f8rste fiskeriselskapa i \u00c5lesund stiftet, A\/S Aalesunds Fiskeriselskap, av Elias Roald (f\u00f8dt: Ole Elias Utg\u00e5rd). Han tok over garden Sme p\u00e5 Roald, og brukte deretter Roald som etternavn. I 1922 ble selskapet sl\u00e5tt konkurs, da storaksjon\u00e6rene gikk over ende pga fallende kullpriser. Disse var ogs\u00e5 aksjon\u00e6rer i Kings Bay Kull Comp. A\/S som ble stiftet i \u00c5lesund 1916, som ogs\u00e5 gikk d\u00e5rlig og staten tok over.\r\n- ROP Oljedepot A\/S ble stiftet i 1938 (Russisk OljeProdukter). Selskapet ble solgt i 1951 til Skarb\u00f8viken Fryseri A\/S. \r\n- St\u00f8bakk og Holmen AS (bil og b\u00e5tservice). Fra 1969 Maritime Service AS, og fra 2008 W\u00e4rtsil\u00e4 AS.\r\n- Zenith Elektro AS fra tidlig 1990-tall og frem til i dag.\r\n- 1996 etablerte Hydroscand AS seg her, i Hjelset motorfabrikk sine lokaler.\r\n- AS Fiskevegn kom i 1999 til Steinv\u00e5gneset, og er der enn\u00e5. Salg av fiskeredskaper.\r\n- Wangsmo as ble etablert i 1983 i \u00c5lesund, og i 1999 startet firmaet sitt virke fra Skarb\u00f8vika. De selger sine produkter som er pumper, ventilasjonsutstyr og skipsventilasjon.\r\n- Johnson Controls ble etablert i 1996 i \u00c5lesund, og flyttet til Steinv\u00e5gneset i 2000.\r\n- Alfred Nesset AS startet opp i 1924, og i 2005 flyttet de inn i lokalene som de har i dag, Tonningsgate nr. 23.\r\n- Marinelektronikk AS startet opp i 2005, og flyttet ut hit i 2006.\r\nZenith Elektro, frittst\u00e5ende elektroentrepren\u00f8rer, og \u00c5lesundb\u00e5tservice, hovedleverand\u00f8r av motor deler og b\u00e5tdeler, holder ogs\u00e5 til her i dag.","grading":[{"id":0,"name":"Gr\u00f8nn"}],"terrain":null,"time_need":" 25 min.","public_transport":"Buss til busstopp i krysset Tuenesvegen\/Skarb\u00f8vikgata.\r\n\r\nLes mer om kollektivtransport her:\r\n\r\nhttps:\/\/www.frammr.no\/\r\n","mobile_coverage":false,"landslides":null,"sea_conditions":null,"spiecial_conditions":"
NB: Det hekker fugler langs denne ruten i mars - mai, så da bør en holde seg unna, men Steinvågbroa er da vel verdt et besøk. Ta en titt over rekkverket ved buene. Her er det hekkende krykkjer - over alt. De er ikke redde for mennesker, og flykter ikke. Kilder: Skarbøvika - En aktiv bydel. Om maritime bedrifter i Skarbøvika gjennom 150 år. Utgitt i 2011. Redaksjonskomite: Arne Valderhaug, Kjell Arne Slinning, Svein Klokk og Inge Almklov. Ingen ISBN nummer. Skarbøvika - Fra bygd til bysamfunn. Om gardane, bedrifter, institusjoner, foreninger og aktiviteter gjennom 150 år. Utgitt i 2012. Redaksjonskomite: Arne Valderhaug, Kjell Arne Slinning og Svein Klokk. En bok nummer to om Skarbøvik. Ingen ISBN nummer. Stadnamn frå Sunnmøre av Johan Krogsæter ISBN 8291024030 utgitt på Nytt i Ukas Forlag i 1995. Ålesund kommunes hjemmeside: http:\/\/www.alesund.kommune.no\/fakta-om-alesund<\/p>","environmental_check_date":null,"environmental_check_note":null,"map_description":"\u00c5lesund M711 serie Blad 1119 I og \u00c5lesund i turkartserien","snowmap":false,"competition_opening":null,"competition_opening_winter":null,"competition_opening_comment":null,"uploaded_map":true,"stikkut":false,"toll_road":false,"toll_road_payment_info":null,"conditions":{"user_familiar_with_conditions":true,"consent_people_on_photos":true,"consent_api":true}}