Dette kan fort bli din nye favoritt tur! Turen starter fra parkeringen på Østrem, og tar deg trygt opp på Rotanakken. Fra Rotanakken får man en flott utsikt over Emblemsbygda og Sunnmørsalpane. Om en ønsker å gå lengre, er turen til Skillingsetra og Kubbane (Høgekubben) en fin tur på merket sti.<\/p>","directions":"
Fra parkeringen på Østrem, følger man asfaltveien, Hjellhaugvegen, mot vest, og tar mot nord i første veikryss og følger Østremsvegen opp og forbi husa, uten å ta av veien. Etter ca. 680 meter har du kommet inn på en grusvei, og står ved en «bro» som krysser elva til venstre for deg. Her er det også et skilt som peker mot Rotanakken.Vi går over broa, og fortsetter på en tydelig sti helt frem til målet. Det er ca. 1,2 kilometer på god sti i skogsterreng. Det kan nok være fuktig enkelte plasser, men det går helt fint med vanlige joggesko. Tydelig at det er mye bær i området, hovedsakelig blåbær.<\/p>\r\n
Vel ute på Rotanakken kan du nyte den flotte utsikten, og logge deg inn i turboka som ligger i postkassen der. Fra tid til annen blir det også lagt ut godbiter, i form av sjokolade, for å lokke flere opp og ut på dette utsiktspunktet, som fortjener mer besøk enn det den får i dag. Det er flatt og fint oppe på nakken, sikkert flott å kunne slå opp telt der for å nyte utsikten, samt høre på fuglesangen om våren.Må være et flott skue her oppe om vinteren med fullmånen som seiler over Sunnmørsalpane! Fra Rotanakken går vi rett nordover, passerer toppen som har skiltene Rotanakken og en veiviser mot Østrem. Denne stien er litt utydlige i starten, men etter ca. 50 meter nord for skiltene, hvor toppen begynner å skrå nedover mot nord, blir stien tydelig igjen. Etter ca. 180 meter på denne stien, fra skiltet Rotanakken, kommer vi til et veiskille. Her er det Skillingsetra og Kubbane mot vest, samt et skilt som viser vei tilbake mot Rotanakken. Da vi gikk turen var det ingen skilt som pekte mot sør og Emblem, hvor vi skulle.Stien videre sørover er en blanding av «elvebunn» med småsteiner og jordbunn. Ganske tydelig at her renner det en del vann når det regner. Stien sørover følges i ca. 830 meter, her tar vi mot vest, langs en steingard og strømgjerde, over ei bro. Husk å stenge grinda! En tommelfinger regel i utmarka er om en port er stengt, må man stenge den etter at man har gått igjennom. Finner man derimot en åpen port, skal man ikke stenge denne. Du kommer nå, etter 60 meter, til et nytt kryss. Her skal du rett sørover, gjennom et hull i steingarden. Det går et tydelig tråkk ned mot en gul løe, og inn på en vei. Dette er Negardsvegen. Denne skal vi følge helt med til fylkesveien, og gå gjennom Skillingsgardundergangen, som går under FV60 og over på sydsiden av denne. Nå følger vi Gamle Emblemsveg mot øst og mot bedhuset, her skal vi gjennom Storebruundergangen, under FV 60 igjen og fortsette nordover på Markastien. Like etter at man passerer Ebbegarden barnehage, på venstre hånd, tar vi mot øst og følger Hjellhaugvegen tilbake til parkeringen og utgangspunktet for turen.<\/p>\r\n
<\/p>","start_point":"Du f\u00f8lger Fv60 fra \u00c5lesund mot Magerholm til Emblem. Det er skiltet til Austrem med avkj\u00f8rsel p\u00e5 venstre side. Det er et busstopp ved avkj\u00f8rselen. Rett etter du har svinget av mot Austrem er det en parkeringsplass rett frem.\r\n\r\nDet er en parkeringsplass rett etter avkj\u00f8rselen fra fv. 60. Ingen avgifter, men Emblem IL pleier \u00e5 legge ut giroer p\u00e5 bilene p\u00e5 de store utfartsdagene om vinteren, dette for \u00e5 dekke utgifter til vedlikehold av l\u00f8yper og tr\u00e5kkemaskin.","cultural_monuments":false,"cultural_monuments_description":"Du vil passere noen steingarder og nedlagte setrer.\r\n\r\nFra boken \u00abStadnamn fr\u00e5 Sunnm\u00f8re\u00bb, av Johan Krogs\u00e6ter kan vi lese:\r\n\r\nEmleim\r\nDette er den skrivem\u00e5ten som namnekonsulentane har tilr\u00e5dd. Grunngjevinga for \u00e5 ha med i-en skal vere at det d\u00e5 er lettare \u00e5 sj\u00e5 at ein har med eit heim-navn \u00e5 gjere. Elles kunne ein tenkje seg Emlem, som er mest i samsvar med uttalen. Denne forma kom inn i matrikkelen i 1886 etter at dei hadde provt seg med Embleim i 1838.\r\nDen eldste kjende, skriftlege forma er fr\u00e5 ca. 1430, og den viser at namnet opphaveleg m\u00e5 ha vore Imilheimar. Ordet 'im' tydde i gamalnorsk 'dumbe, dust, saur', men Ivar Aasen gjev opp ''Lugt, Veir av Noget''. Andre ordb\u00f8ker gjev fleire tydingar, men sams for dei alle er at dei ikkje set oss p\u00e5 sporet av ei rimeleg forkl\u00e5ring av namnet. Oluf Rygh meinte at elva ved garden kan ha heitt Imil, men det er rein gissing. \r\nNo er det fleire namn i landet som byrjar p\u00e5 'im', og end\u00e5 fleire m\u00e5 det ha vore, for det er p\u00e5vist at Hommelvik i Tr\u00f8ndelag opphaveleg heitte Imulvik. Korkje dette namnet eller andre p\u00e5 'im' er tolka, etter det eg veit.\r\nYmse skrivem\u00e5tar har det vore for Emleim gjennom hundre\u00e5ra. Om lag hundre \u00e5r etter at Aslak Bolts jordebok med 'af Imileimum' kom til, vart det skrie Ymblen i Olav Engelbrektssons jordebok. Fyrst p\u00e5 1600-talet vart det Embelenn, Embelem og Emblemb. Fr\u00e5 1723 er forma Emblem.\r\nDet er om lag eitt tusen heim-namn i Noreg, og granskarane meiner at dei kan ha kome opp i romersk jarnalder, fr\u00e5 om lag \u00e5r 200 e. Kr. og fram mot vikingtida. Truleg er Emleim den eldste garden i omr\u00e5det, jamngamal med Blindheim lenger ute.\r\nEnd\u00e5 postkontoret i bygda heiter Emleim, stend det Emblem i postadresseboka under \u00c5lesund. Dette er eitt av mange vitnem\u00e5l om kor vanskeleg det kan vere \u00e5 f\u00e5 ut att range namneformer, som kom inn i skriftm\u00e5let i den tida landet v\u00e5rt vart styrt fr\u00e5 Danmark. Det gjer vel ikkje so mykje om denne b-en stend der. Den einaste skaden han gjer er at han f\u00e6r folk fr\u00e5 andre landsluter til \u00e5 uttale stadnamnet p\u00e5 same m\u00e5ten som ordet 'embl\u00e8m'.\r\n\r\nNakken\r\nEit fjellnamn, som mange stader er brukt som gardsnamn, er Nakken. I \u00c5lesund finst det p\u00e5 gardsnummer 37 mellom Lerstad og Breivik. Som gardsnamn finn ein det \u00f2g - samansett og usamansett - i kommunane Vanylven, Her\u00f8y, Volda, Stordal og \u00d8rsta.\r\nNamnet Nakken er laga av ordet 'nakke', som eg gjeng ut fr\u00e5 at alle kjenner, og det er sj\u00f8lvsagt fyrst og fremst brukt i fjellet. Er det mange 'aksler' i utmarka v\u00e5r, so er det langt fleire 'nakkar'. Ein heil brote med nakke-namn m\u00e5 ein kunne seie at her er. Eg nemner i fleng: Akslanakken, Hessebergnakken, Rotanakken, S\u00e6trenakken, Haukarnakken, Nordnakken, Hynnakken, Vassnaken, Fagernakken, Breinakkane, Sk\u00e5tenakken, Myrnakken, Koparnakken, Vikenakken. Desse - og mange fleir - finn ein i \u00c5lesund kommune, og so kan ein berre tenkje seg kor mange det er elles p\u00e5 Sunnm\u00f8re.\r\nNakke-namnet finn ein \u00f2g i mange samansetningar, der det stend fremst. D\u00e5 er det gjerne gardsnamnet som er grunnlaget for p\u00e5bygnaden: Nakkevika, Nakkefluda, Nakkeneset. Sk\u00f8yter ein p\u00e5 eit ord til, vert det t.d. (etter garden Nakken i Fiksdal). So kan ein berre lure p\u00e5 om Nakkefjellet skriv seg fr\u00e5 gardsnamnet Nakken, eller om det er eit fjell med mange nakkar.\r\n \r\n","grading":[{"id":1,"name":"Bl\u00e5"}],"terrain":null,"time_need":"2 t. 0 min","public_transport":"Bybussen i \u00c5lesund kj\u00f8rer til Emblem. Det er et busstopp ved avkj\u00f8rselen til \u00d8strem, og derfra er det kort vei til starten av turen. Sjekk http:\/\/www.nettbuss.no eller http:\/\/frammr.no\/","mobile_coverage":true,"landslides":null,"sea_conditions":null,"spiecial_conditions":"Kilder, gjengitt med tillatelser fra:\r\n- Nytt I Ukas Forlag (http:\/\/www.nyttiuka.no\/): Stadnamn fr\u00e5 Sunnm\u00f8re av Johan Krogs\u00e6ter. Utgitt p\u00e5 Nytt I Ukas Forlag i 1995. ISBN: 82-91024-03-0\r\n\r\n- \u00c5lesund-Sunnm\u00f8re Turistforening (http:\/\/www.aast.no): Sunnm\u00f8re. Reiseh\u00e5ndbok av Kristofer Randers 4. reviderte utgave. Utgitt p\u00e5 Sunnm\u00f8rspostens bok- og aksidenstrykkeri i 1962.","environmental_check_date":null,"environmental_check_note":null,"map_description":"\"\u00c5lesund\" i turkartserien fra Statens kartverk best. nr. 2535 og \"Sykkylven\", blad 1219 IV i M711 kartserien.","snowmap":false,"competition_opening":null,"competition_opening_winter":null,"competition_opening_comment":null,"uploaded_map":true,"stikkut":false,"toll_road":false,"toll_road_payment_info":null,"conditions":{"user_familiar_with_conditions":true,"consent_people_on_photos":true,"consent_api":true}}