Fin tur i variert terreng med flere flotte utsiktspunkt. Vel over broa over Røssevollsvatnet er det et flott nes, som stikker ut i vannet. Her er det flott å raste. Området er noe myrete, og det kan by på noe mygg om sommeren. Gode bær- og soppforekomster. Det foregår også hjortejakt oppe på fjellet om høsten. <\/p>","directions":"
Fra parkeringsplassen på Eikenos følger du skiltingen mot Ivar Aasen-hytta. Dette er god og fin vei som stadig er under utbedring. Etter ca. 700 meter kommer du opp til en veideling. Mot sør ser du Ivar Aasen-hytta, og mot nord noen store furutrær, med en sti bakom disse. Turen vår følger imidlertid hovedveien videre mot øst, og opp mot Røssevollsvatnet. Ca. 450 meter etter krysset mot Ivar Aasen-hytta, kommer du til et flott utsiktspunkt. Her er det en stol, benker og et bord. Før var dette et flott utsiktspunkt, men som nå dessverre holder på å gro igjen. Like etter denne utsiktsplassen, rundt 120 meter, er det en sti mot øst. Ikke så veldig tydelig, men i horisonten kan du se en haug rett øst for deg. Det står, av og til, en stang der borte med en vimpel\/bånd på – en «vindindikator». Ute på denne pynten hvor vindindikatoren står, er det et flott skue. Kanskje ett av de fineste på denne ruten, da du er over tregrensen og har fri sikt over alpelandskapet i sør, absolutt verdt turen! Vi fortsetter «bilveien» opp mot vatnet, den tar deg helt frem til en bro, midt på vannet. Det står et skilt ved broa som angir forskjellige turmål. Vi følger skiltet mot Høgkubben, går over broa og opp på kammen bak Eikenossætra, som ligger foran deg. Midt ute på broa kan du se turmålet vårt i himmelsjå, mot vest. Vel oppe på kammen følger vi den til tider gjørmete stien mot Bigtonvatnet, nordvestover. Det er lagt ut klopper på de verste plassene, og du vil finne en og annen varde langs stien. Der stien er nærmest vannet er det et skilt som viser vei mot Høgkubben. Vi setter nå nesen mot sørvest og følger stien videre. Det er ingen delinger på denne, som tar deg helt opp på toppen. Det er få merker her, men da ruten er mye brukt er stien tydelig frem til varden. Da «alle» stier på Emblemsfjellet fører til Høgkubben, er det kanskje ikke like lett å få øye på stien vi skal følge ned mot Bjønnalogen og Eikenos, hvor bilen står parkert. Veien vår går nokså sørvestlig fra det trigonometriske punktet ved varden, ned mot noen trær. Herfra er stien tydelig. Den øverste delen av stien er til tider veldig våt. Klopper\/broer er lagt ut flere plasser. På denne ruten er det mange stidelinger. For å gjøre det enkelt så følger vi stien og når vi passerer hytte nummer to, som ligger inntil stien, skal vi ta til venstre, mot øst. Dette krysset er skiltet. Etter å ha passert denne hytten, så følger vi nærmest et bekkefar gjennom skogen. Vi står snart med en ny «hytte» som ligger ved en bekk. Her deler stien seg igjen. Mot nordøst kan du fortsette opp mot Røssevollsvatnet. Mot sørvest kan du gå til Puskhola, Ødegård bil\/Next Car. Vi går derimot sørover, krysser bekken og fortsetter noe bratt opp mot Bjønnalogen. Vel oppe på bakkekammen ligger det nok en hytte! Går dere rett vest her kommer dere ut til selve utsiktspunktet på Bjønnalogen. Her er det også en stor bamse i glassfiber! (Se turbeskrivelse for denne turen her: http:\/\/mrfylke.no\/Morotur\/Turar\/Bjoennalaaga-280-moh<\/a>). Vi fortsetter over kammen og nedover mot Eikenos. Det blir en spesiell nedstigning, det er satt opp leidere\/stiger her – se nederste bildet (bilde nr. 6). Vel nede fra dette flotte byggverket er det «strake veien» ned til bilen\/parkeringsplassen på Eikenos, hvor vi startet denne rundturen fra.<\/p>","start_point":" Parkeringsplassen er lagt inn som veipunkt i GPX-filen. Fra Spjelkavik følger man fv. 39 mot Bergen\/Sulesund. Etter Blindheimtunnelen svinger du mot høyre og følger skiltingen mot Magerholm fergekai. Etter ca. 2,5 kilometer passerer du Ødegaard bil og Borgund folkehøgskole. Etter ytterligere ca. 500 meter kommer du til et veikryss som går opp mot venstre; det er skiltet mot Eikenos. Da er det bare å følge veien til bommen øverst oppe på Eikenos. Der er det tre relativt store parkeringsplasser. I fint vær i helgene kan disse være fulle, så da må du kanskje kjøre ned igjen og parkere ved noen parkeringsplasser som ligger nærmere fylkesveien. Ingen avgift. Denne turen starter på toppen av veien ved Eikenos. Her er det tre parkeringsplasser på toppen. Kan være fullt på søndager, og dager med fint vær.<\/p>","cultural_monuments":false,"cultural_monuments_description":"Du vil passere noen steingarder og nedlagte setrer. Sistnevnte er n\u00e5 fritidseiendommer p\u00e5 R\u00f8ssevollss\u00e6tra og Eikenoss\u00e6tra\r\n Fra boken \u00abStadnamn fr\u00e5 Sunnm\u00f8re\u00bb, av Johan Krogs\u00e6ter:\r\n\r\n R\u00f8ssevoll er navnet p\u00e5 gardsnummer 8 i \u00c5lesund. Garden ligg etter m\u00e5ten h\u00f8gt, ovanfor dei hine gardane i Eimlemsbygda.\r\n Oluf Rygh opplyser i \u2018Norske Gaardnavne\u2019 at R\u00f8ssevoll anten kjem av \u2018ross\u2019 \u2013 hest eller av \u2018rysse\u2019 \u2013 merr. Bygdebokforfattar Ragnar \u00d8verlid sl\u00e6r likegodt fast at det gamalnorske \u2018ryssa\u2019 er opphav til namnet. Han legg til at \u2018vollen m\u00e5 ha vore nytta til noko i samband med hesteal\u2019.\r\nHer er liknande namn ikkje langt ifr\u00e5. I fjellmarka nordafor finn me R\u00f8ssdalen og R\u00f8ssdalshornet, og skal eg seie kva eg trur om opphavet til namna, m\u00e5 dei to sist nemnde vere laga av \u2018ross\u2019 og R\u00f8ssevoll av \u2018rysse\u2019. D\u00e5 byggjer eg p\u00e5 uttalen i bygdem\u00e5let.\r\n I n\u00e6rliggjande kommunar finn ein stadnamn av tilsvarande slag. I boka \u2018Stadnamn i Skodje kommune\u2019 har eg funne Rysdalshaugen ikkje langt fr\u00e5 grensa til \u00c5lesund p\u00e5 Yksn\u00f8ya. Fr\u00e5 Hildre i Haram har eg Ryssdalen og fr\u00e5 \u00d8rskog Rysseb\u00f8en. Ryssegylet fann eg i ei liste over stadnamn fr\u00e5 Ulstein, og p\u00e5 kart over Her\u00f8y stend b\u00e5de Ryssevika og Rysseneset.\r\n Eg har st\u00f8ytt p\u00e5 Rysseskjer som gardsnamn p\u00e5 J\u00e6ren og Ryssedalen ein annan stad i Rogaland. Fr\u00e5 Setesdal er Rysstad vel kjent. Professor Nils Lid har i boka \u2018Norske slakteskikkar\u2019 m.a. skrive om Rysseberget p\u00e5 Voss der avliva dei gamle hestar ved \u00e5 attre dei utf\u00f8re. Denne slaktem\u00e5ten vart nok brukt andre stader med.\r\n Gardsnamnet R\u00f8ssevoll treng ikkje vere noko eldgamalt namn, men dei reknar med at det var tilkome f\u00f8r Svartedauden, og sj\u00f8lvsagt kan det vere mykje eldre. Etter det eg kan sj\u00e5 er det ingen andre stader i landet som heiter R\u00f8ssevollen eller Ryssevolen.\r\n\r\n -----\r\n\r\n P\u00e5 veien passerer vi Eikenoss\u00e6tra, som var i drift til midten av 1960-tallet. S\u00e6tra h\u00f8rer til g\u00e5rden Eikenos, som kommer av treet eik, og nos som er en rund og bratt fjellknaus.\r\n G\u00e5rden ble antakelig ryddet allerede i vikingtida, og ble liggende \u00f8de (der av navnet \u00d8deg\u00e5rd\/\u00d8degard rundt om i Norge) etter Svarted\u00f8den. Driften av g\u00e5rden ble gjenopptatt p\u00e5 1500-tallet og i tiendeoppgaven av 1603 er g\u00e5rden nevn for f\u00f8rste gang.\r\n\r\n I dag (2015) er Eikenos mest kjent for \u00e5 ha fostret opp Olav Lundanes, som brukte bakg\u00e5rden (Emblemsfjellet) som sin lekegrind. Via Emblem IL ble han verdensmester i orientering! N\u00e5 er hans yngre s\u00f8sken i vinden, og hvem vet om vi ikke f\u00e5r se dem ogs\u00e5 p\u00e5 (VM) pallen med tid og stunder?\r\n\r\n Denne sporloggen tar deg forbi Ivar Aasen-hytta, men det er vel verdt denne lille avstikkeren ut til hytta. \r\n I den 4. reviderte utgave av Kristofer Randers 'Sunnm\u00f8re' kan vi lese:\r\n 'Her oppe i h\u00f8yden ovenfor R\u00f8ssevold ligger Ungdomslaget 'Ivar Aasen's hytte. (Restaurant s\u00f8ndager). Utsikten herfra er usedvanlig vakker mot Sykkylven, Hj\u00f8rundfjord og utover Vartdalsfjorden.\r\n Videre kan vi lese i Ivar Aasens ordbok, hvor Ivar Aasen skriver, at s\u00e6ter kommer av det gammelnorske ordet \u2018setr\u2019. Dette betyr oppholdssted, en plass hvor folk bor. Han skriver ogs\u00e5 f\u00f8lgende: \u2018En afsidesliggende Gr\u00e6sgang med en Sommerhytte, hvori K\u00f8ernes M\u00e6lk bliver tilberedet til Kjembringelse\u2019. ","grading":[{"id":1,"name":"Bl\u00e5"}],"terrain":null,"time_need":"3 t. 35 mi","public_transport":"Nei, men du kan ta buss mot Magerholm og g\u00e5 av ved Eikenos, nede p\u00e5 FV 60. Det blir da noen ekstra h\u00f8ydemeter og 1.6 kilometer p\u00e5 asfalt.\r\n","mobile_coverage":false,"landslides":null,"sea_conditions":null,"spiecial_conditions":" Godt fottøy som tåler vann er en stor fordel, også om sommeren. Det er også mulig å ta denne turen om vinteren, på ski eller med truger. Men da bare første delen av ruta opp til Høgkubben. Returen ned gjennom skogen og over Bjønnalåga er ikke å anbefale på ski. Røssevollsvatnet og Bigtonvatnet er flotte skøytearenaer når isen er trygg. Husk å sjekke tykkelsen, og ta med ispigger.<\/p>\r\n Det er fisk i de fleste vatna på Emblemsfjellet. Husk å løse fiskekort før du fisker. Det er fiskeforbud i to av vatna på fjellet; Strokevatnet og Haugstølsvatnet. NB: De forskjellige fiskevatna har forskjellige navn i virkeligheten enn det som er oppgitt i karta. Det største vatnet på denne turen er oppgitt å hete Blindheimsvatnet (383 moh.). På folkemunne er det Blindelvsvatnet. Dette vatnet blir også oppgitt til å hete Strokevatn på noen kart. De to andre vatna er oppgitt med følgende navn: Høgstølvatnet (390 moh.) og Auststølvatnet (430 moh.). Auststølvatnet skal hete Haugstølsvatn, og Høgstølvatnet skal hete Strokevatn.<\/p>\r\n Det ligger mange Geocacher, langs denne ruten. Se http:\/\/www.gcinfo.no for mer detaljer, og opprett en profil her gratis: http:\/\/www.geocaching.com Aktive cacher i 2016 ligger i denne GPX-filen.<\/p>\r\n Det er flere vindindikatorer på Emblemsfjellet. Er usikker på hvem som eier dem, men både Ålesund og Omegn Modellflyklubb: http:\/\/aamfk.net\/ og http:\/\/www.aamfk.no\/, samt Ålesund Paragliderklubb: http:\/\/www.aapgk.net\/joomlano\/index.php, er av og til i området. Stadnamn frå Sunnmøre ISBN 8291024030 utgitt på Nytt I Ukas Forlag i 1995. Sunnmøre reisehåndbok av Kristofer Randers, 4. reviderte utgave utgitt i 1962. (http:\/\/www.aast.no)<\/p>","environmental_check_date":null,"environmental_check_note":null,"map_description":"\"\u00c5lesund\" i turkartserien fra Statens kartverk best. nr. 2535 og Sykkylven, blad 1219 IV i M711 kartserien","snowmap":false,"competition_opening":null,"competition_opening_winter":null,"competition_opening_comment":null,"uploaded_map":true,"stikkut":false,"toll_road":false,"toll_road_payment_info":null,"conditions":{"user_familiar_with_conditions":true,"consent_people_on_photos":true,"consent_api":true}}