Dette er en enkel og flott tur som passer for de fleste! Du går på gode veier\/stier hele tiden. På turen kan du oppleve kulturminner, utskjærte figurer, utsiktspunkt og mye mer. De 418 trappetrinnene til byfjellet med utsiktspunktet Byrampen gjør at du kan skue ut over jugendstilbyen, fjord og fjell.<\/p>","directions":"
Rett nord for Utstillingsplassen ligger Nørve skole, og Byparken ligger til venstre for denne. Vi skal inn i parken og finne frem til trappene opp til Fjellstua. Ca. 10-15 meter nord for trappene er det en liten port. Det er denne som markerer starten på Borgernes veg, fra parken. Opp til venstre ser du statuen av Keiser Wilhelm II. Vi går gjennom porten og over på asfaltert vei.<\/p>\r\n
Vi følger den asfalterte veien 'bak fjellet' og forbi et kapell og en gravlund. Nå kommer vi frem til et kryss hvor vi skal fortsette rett frem - østover, med en hangar på høyre hånd. Her deler veien seg igjen. Skiltet vi skal følge peker mot Gangstøvika.<\/p>\r\n
Vi er nå over på en grusvei som vi skal følge, ca. 1.1 km, frem til 'Siemen' - Siemskleiva. Ta til høyre mot Aksla stadion i dette krysset. Oppe ved Askla stadion tar du til høyre forbi en bom og fortsetter opp en bratt bakke. Fortsett rett frem, og ta til høyre inn på en smalere vei opp til Rundskue. Da er det bare å ta de siste trappen opp på tårnet.<\/p>\r\n
Fra Rundskue fortsetter vi videre vestover på tursti som fører til Ravneskaret. Vi fortsetter videre vestover, og opp en sti, som er utstyrt med smijernrekkverk. Der rekkverket tar slutt holder vi til høyre og fortsetter over bakkekammen. Vel over denne bakkekammen, står vi nå nede på bilveien ned til Fjellstua.<\/p>\r\n
Da vi skal over Kniven, må vi ta til venstre og opp på toppen av veien, for så å ta til høyre ut til Kniven. Kniven er vind-indikator, som viser vindretningen. Veien ned til Fjellstua, forbi statuen av Kristofer Randers, sier seg selv. Videre går turen ned til byparken via trappene.<\/p>","start_point":"
Denne turen starter fra Utstillingsplassen i Ålesund. Det er fler parkeringsmuligheter i sentrum. Her er det også en bussholdeplass. Det er flere alternative utgangspunkt: Du kan for eksempel bli med 'Bytoget' opp til Aksla og Fjellstua om sommeren, og du kan ta bussen til Fjelltun og Cuba. Her kan du ta turen via Roald Amundsens veg, eller du kan gå av oppe på Kråmyra, hvor bussen snur. Dette er greie utgangspunkt for eksempel for de med barnevogner, eller de som har rullestol<\/p>","cultural_monuments":false,"cultural_monuments_description":"Gange-Rolv (Rollon), statue i Byparken: \r\nRollon - eller Gange-Rolv - er en viking som angivelig skal ha v\u00e6rt fra ei av \u00f8yene like vest for \u00c5lesund, Giske eller Vigra. Han ble lyst fredl\u00f8s i Norge, dro ut av landet, og slo seg til slutt ned i Frankrike, der han fikk \u00e6ren for \u00e5 ha grunnlagt hertugd\u00f8mmet Normandie, tidfestet til \u00e5r 911. I 1863 laget den franske billedhuggeren Ars\u00e9ne Letellier Rollonskulpturen i granitt, oppsatt i en park i Rouen i Normandie (ved siden av Jeanne d'Arc-katedralen). Og da man i Rouen i 1911 feiret tusen\u00e5rsfesten for grunnleggelsen av hertugd\u00f8mmet Normandie, som Rouen er sentrum for, var det lyse hoder som fant p\u00e5 at det kunne passe med en hilsen til Rollons (Gange-Rolvs) f\u00f8detrakter i form av ei bronseavst\u00f8pning av statuen av ham. Og hit kom den og ble avduket under stor deltakelse i september 1911 i Byparken i \u00c5lesund. N\u00e5r det gjelder opphavet til navnet Gange-Rolv (Rollon er en forfransket utgave av Rolv), er det blitt sagt at han fikk det fordi han var s\u00e5 stor og tung at ingen hest kunne b\u00e6re ham, og han var derfor alltid tvungen til \u00e5 g\u00e5 til fots istedenfor. Men det kan vel tenkes at det at han alltid brukte beina i stedet for \u00e5 ri, ogs\u00e5 kan ha med tabuforestillinger overfor hester \u00e5 gj\u00f8re.\r\n\r\nNordre kapell:\r\nSamtidig med at byen fikk ny kirkeg\u00e5rd (1879) tok en ogs\u00e5 i bruk gravkapellet p\u00e5 Nordre gravlund. Kapellet har rektangul\u00e6r form der ytre m\u00e5l er 11,5 x 7,8 meter. Innvendig var det et mindre b\u00e5rerom og en forsamlingssal p\u00e5 45 kvm. De nesten en meter tykke murene er av hugget naturstein som sammen med smale himmelstrebende d\u00f8r og vindu gir assosiasjoner i retning av en gotisk middelalderkirke.\r\n \r\nNordre kapell ble fra 1879 og frem til 1930-\u00e5ra brukt som b\u00e5rerom - og til forsamlinger med tale, salmesang og skriftlesing f\u00f8r selve begravelsen. Senere ble huset benyttet som redskapshus og som lager for vognsamlingen til Aalesunds Museum. Det er planer om \u00e5 restaurere dette prektige bygget. \r\n\r\nNordre gravlund:\r\nFolketallet i den nye byen vokste kraftig fra midten av 1800-tallet, og det ble etter hvert behov for en st\u00f8rre kirkeg\u00e5rd. Selve byen var ikke stor av utstrekning, og det var mye fjellgrunn og skrinn jord - og valget falt p\u00e5 omr\u00e5det 'nordenom Axlen', p\u00e5 baksiden av byfjellet Aksla. Den nye kirkeg\u00e5rden ble tatt i bruk i 1879 og var i bruk fram til 2. verdenskrig. I flere \u00e5r var denne kirkeg\u00e5rden vanstelt, selv om en stor del av byens befolkning var gravlagt her. P\u00e5 slutten av 1980-tallet ble denne kirkeg\u00e5rden oppgradert. De fleste gravene er slettet, men en har tatt vare p\u00e5 mange av de gamle gravminnene og satt dem opp langs kirkeg\u00e5rdsmuren. Det er ikke lenger samsvar mellom gravminne og gravsted, men gravminnene forteller oss om noen av de som er gravlagt p\u00e5 denne kirkeg\u00e5rden. Kulturhistorisk er det viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 ulike gravminner - ikke bare de kostbare og prangende gravminnene, men ogs\u00e5 gravst\u00f8tter satt opp over vanlige folk. Etter at kirkeg\u00e5rden ble rustet opp er den \u00e5pnet som urnelund.\r\n\r\nRundskue:\r\n'Utsiktst\u00e5rnet var en gave til byens 100-\u00e5rsjubileum fra utflyttede Aalesundere og Sunnm\u00f8ringer i Seattle og Vancouver, som takk til byen hvorfra de drog ut.' (Fra plakett inne i t\u00e5rnet.) Utsiktst\u00e5rnet ligger p\u00e5 Akslas h\u00f8yeste punkt. Det ble offisielt \u00e5pnet 16. september 1949. Utsiktsh\u00f8yde er ca. 195 moh., og du f\u00e5r utsikt til ca. 200 fjelltopper hvorav 80 er over 1000 meter. \r\n\r\nFjellstua:\r\nFjellstua ligger p\u00e5 vestpynten av fjellet Aksla 130 moh. Det var skomakermester Knut Gregorius Lied som fikk den opprinnelige Fjellstua bygd i 1903. Den f\u00f8rste var av tre, r\u00f8dmalt og med hvite lister. Den overlevde bybrannen, men brant ned i 1934. Ny ble satt opp i funkisstil. Arkitekten var Jens Bang Braaten. Senere har bygningen blitt endret. Stedet er blant 10-p\u00e5-topp utsiktspunkt i Norge.\r\n\r\nStrykejernet:\r\nStrykejernet ligger 173 trinn oppe i trappene p\u00e5 byfjellet Aksla. Her har vi en god oversikt over byen. Det lille trekanta plat\u00e5et som vi st\u00e5r p\u00e5, kalles p\u00e5 folkemunne gjerne Strykejernet, etter forma det har. Og her har vi \u00c5lesund for v\u00e5re f\u00f8tter! Men for all del, \u00c5lesund er mye mer enn det vi har utsikt til herifra. Det er tross alt en by p\u00e5 nesten 50.000 innbyggere (i 2016) vi har med \u00e5 gj\u00f8re, og alle disse kan umulig f\u00e5 plass p\u00e5 det omr\u00e5det vi ser fra Strykejernet. Nei, det er vel rett \u00e5 si at det f\u00f8rst og fremst er gamlebyen i \u00c5lesund vi n\u00e5 st\u00e5r og betrakter, det som mange vil si er det egentlige og opprinnelige \u00c5lesund. Noe de med stor rett kan gj\u00f8re, ettersom det var langs det sundet som g\u00e5r midt gjennom gamlebyen de f\u00f8rste ansatsene til en by viste seg i begynnelsen av 1800-tallet. Og det er ogs\u00e5 dette sundet som har gitt byen navn. Den byen som hadde dannet seg p\u00e5 begge sider av sundet (eller havna), var en tettbygd treby med mesteparten av bebyggelsen samlet i omr\u00e5det fra der vi ser kirka i vest til foten av fjellet nedenfor oss. S\u00e5 godt som hele denne byen ble flammenes rov under den store \u00c5lesundsbrannen den 23. januar 1904. Det vi ser herfra i dag er alts\u00e5 den gjenreiste byen etter denne dramatiske brannen.\r\n\r\nFra Strykejernet er det noen f\u00e5 avsatser ned til Kanon\u00e5:\r\nDenne er plassert oppe p\u00e5 et plat\u00e5 p\u00e5 veien mellom Byparken og Fjellstua. Det fortelles at den har v\u00e6rt benyttet som brannkanon i det gamle \u00c5lesund. Den var f\u00f8rst plassert p\u00e5 Lihaugen. Da den varslet brann, f\u00f8rste gangen, knuste alle vinduene i bygningene ved Sandborgbrygga. (I dag er det den vestligste delen av Einarvikgata - etter den har krysset Kongens gate.) Kanonen ble s\u00e5 snudd med l\u00f8pet mot Aksla, men da den ble brukt for \u00e5 melde den neste brannen, knuste den rutene p\u00e5 husa oppe p\u00e5 Lihaugen. Den ble s\u00e5 flyttet til Byparken, men det gikk ikke bedre her... Siste gang den ble brukt var for \u00e5 varsle Bybrannen den 23. januar 1904. Kanon\u00e5 ble plassert her oppe i begynnelsen av 1920-\u00e5ra.\r\n\r\nMan kan ogs\u00e5 ta seg en sving innom Aalesunds Museum, som holder til litt lengre nede i gata.\r\n \r\nKilder: \r\nByvandring av Harald Grytten. ISBN: 82-90330-16-2\r\nRundskue - utsikten fra \u00c5lesundsaksla av Asbj\u00f8rn \u00d8rjavik. ISBN 82-99469-10-4\r\nSunnm\u00f8re av Kristofer Randers - \u00c5lesund og Sunnm\u00f8re Turistforening: http:\/\/alesund.turistforeningen.no\/\r\nTil fots i \u00c5lesund av Harald Grytten. ISBN: 82-90154-04-7\r\nGatelangs i \u00c5lesund av \u00c5lesund kommune\r\nhttp:\/\/www.kirken-aalesund.no\/","grading":[{"id":1,"name":"Bl\u00e5"}],"terrain":null,"time_need":"1 t. 50 min.","public_transport":"Det er bussholdeplass ved start (Utstillingsplassen).\r\n\r\nDet er ogs\u00e5 flere alternative utgangspunkt for denne turen. Du kan for eksempel bli med 'Bytoget' opp til Aksla og Fjellstua om sommeren, og du kan ta bussen til Fjelltun og Cuba. \r\n\r\nLes mer om kollektivtransport her:\r\n\r\nhttp:\/\/kollektivtransport.smp.no\/services\/kollektivtransport\/","mobile_coverage":false,"landslides":null,"sea_conditions":null,"spiecial_conditions":"
Utsiktstårnet Rundskue ligger på Akslas høyeste punkt. Det ble offisielt åpnet 16. september 1949. Utsiktshøyde er ca. 195 moh., og du får utsikt til ca. 200 fjelltopper hvorav 80 er over 1000 meter. Det er Aksla Vel som vedlikeholder stiene og gjør det mulig å kunne bruke Aksla på en slik måte.<\/p>","environmental_check_date":null,"environmental_check_note":null,"map_description":"Papir: \u00c5lesund M711 serie Blad 1119 I og \u00c5lesund i turkartserien. Digitalt: http:\/\/kart.alesund.kommune.no\/webinnsyn\/Content\/Main.asp?layout=alesundsula&time=1430761538&vwr=asv","snowmap":false,"competition_opening":null,"competition_opening_winter":null,"competition_opening_comment":null,"uploaded_map":true,"stikkut":false,"toll_road":false,"toll_road_payment_info":null,"conditions":{"user_familiar_with_conditions":true,"consent_people_on_photos":true,"consent_api":true}}