Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Møre og Romsdal fylkeskommune > Morotur > Turar > Meraftafjellet (576 moh.) fra Østrem

Om turen

Gradering

Kommune

Ålesund

Type tur

Fottur

Gradering

XXX Rød

Total lengde rundtur (km)

13.0

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Flere bilder

På vei opp siste bakkene mot Me'-raftafjellet. Svartevatnet nede til høyre.
Oppe i skaret, øst for Vassnakken (430 moh.) Me'-raftafjellet oppe i himmelsjå til høyre.
Parti fra Magerholmdalen.
Nesten oppe! Nå er det bare 'plankekjøring' frem til målet,
Mot Skodje, Glomset og Sjøholt.
360° fra Me'-raftafjellet

Meraftafjellet (576 moh.) fra Østrem

Fotograf: Hans-Petter Sandseth

Kvifor gå denne turen?

Denne turen har fått graderingen rød (krevende) pga. lengden. Det er ingen vanskelige passasjer på denne turen.

-------
Sitat fra boka 'Sunnmøre' av Kristofer Randers om denne turen:
Ved Magerholm tar en morsom fjellvei av opp mot til Magerholmseter (nedlagt). Flott utsyn! Så over et skar til et lite vann, Svartevatn, som har avløp mot Valleseter. Fra vannet kan man lett bestige Me'-rafta-fjellet, som uten tvil gir den beste utsikt på hele Uksenøya. Her er intet som stenger. Man har fritt utsyn til alle kanter. Sykkylvens og Hjørundfjordens vrimmel av tinder trer her ganske nær, og vestover ser man utover Storfjorden og Vartdalsfjorden. I nord har man de smilende, skogkledde, Skodje- og Solnør-trakter. Nedstigning fra toppen østover til Glomset.'
-------

Det er fisk i de fleste vatna på Emblemsfjellet. Husk å løse fiskekort før du fisker. Det er fiskeforbud i to av vatna på fjellet; Strokevatnet og Haugstølsvatnet.

NB: Denne turstarten, fra garden Magerholm, tar deg opp en gammel gjengrodd sti mot Plassen/Daleplassen. Dette gjør at den ikke alltid er like lett å følge. Det er en del dyretråkk i området som lett lar seg forveksle som sti. Sporloggen her tar deg med opp Magerholmdalen. Fra Plassen og resten av turen går du i flott turterreng.

Alternativt til denne starten, for å få en lettere tur, er å gå til veipunktet 'Bomveg Magerholmdalen'. Her er det grus-/traktorveg frem til og forbi Magerholmsetra. Denne 'nye' veien går ca. 200 meter forbi Magerholmsetra, østover.

Hvis du parkerer ved fergekaia, kan du gå mot veipunktet 'Stistart Magerholm fergekai'. Du følger da denne veien opp og forbi Magerholmsetra.

Kvar i terrenget går turen?

Hvis du leser turbeskrivelsen til Kristofer Randers (1851 - 1917), gjengitt over, om turen til Me'-raftafjellet og bruker datidens kart, er det ikke sikkert at du kommer like trygt frem som med dagens kart og GPS. Det er ikke mange holdepunkter du har på denne turen.

Denne turen starter fra den store parkeringsplassen på Østrem.

Følg Fjellhaugvegen frem til garden Magerholm, ca. 2 kilometer. Posisjonen er merket av i GPS-fila som 'Opp ved grana'. Hovedhuset ligger på nedsiden av vegen, og du starter så å si rett utenfor døra.

Stien er synlig, og du følger denne ca. 200 meter opp gjennom skogen og opp til ei hylle (80 moh.) med fin utsikt mot sør. Noen plasser er stien veldig brei og fin, men den er stort sett å anse som et tråkk.

Fra denne hylla følger du tråkket gjennom meterhøyt ormegress (noen plasser), sørover og opp til ca. 130 moh., til veipunktet 'Magerholmdalen mot vest'. Her er det flere stidelinger. Vi valgte den som gikk vestover.
-------
Ved å ta den litt brattere mot nord, kommer du greit opp på Nakken (Skurstønakken 180 moh.) hvor du også har ei flott utsikt mot sør, over fjella langs Storfjorden.
-------
Etter knappe 300 meter, på snirklete tråkk, er vi oppe i Magerholmdalen. Her vider landskapet seg ut, og det blir straks mye lettere å bevege seg i det åpne lendet.

Stien går på nordvestsiden av dalen og er ganske tydelig.

Herfra er det knappe 400 meter frem til Plassen/Daleplassen. Store deler av denne turen går på brei og fin 'vei'.

Ca. 200 meter forbi Plassen kommer du til et veikryss. Vi skal ta den nordlige ruten, mot venstre. Veien mot sør, høyre, er 'fjellveien' som tar deg ned til Magerholm.

Etter ytterligere 450 meter forbi dette krysset har du kommet frem til Magerholmsetra, den ligger noen meter til venstre, vest for stien.

Vi gikk til veiens endepunkt, før vi rastet første gangen. Turen så langt har vært 4 kilometer.
.
Rett nord for oss er det ei myr vi skal over. Ved å holde seg godt til høyre her, går du tørt. Sporet er relativt tydelig, men hittil har det ikke vært noe merking av ruten (skilt, farger, merkebånd etc.).

På nordøstsiden av denne myra ligger 'skaret' som Kristofer Randers nevner i sin beskrivelse. Vassnakken, 430 moh., utgjør den venstre delen av skaret. Sporloggen tar deg med ca. midt igjennom dette skaret, og ved nærmere ettersyn vil du nå se tydelige spor både til høyre og venstre i dette skaret. Disse møtes oppe i skaret på ca. 360 moh. og går nå over til høyresiden av myra, mot nord og Svartevatnet. Se bilde 3.

På nordsiden av myra i skaret tar vi til høyre, østover, og opp ryggen i lett terreng. Dette for å slippe å gå ned mot Svartevatnet og miste noen høydemeter.

Turen opp ryggen/åskammen byr ikke på noen spesielle problemer. Du får her også flott utsyn over dalen, da du går over trærne. Se bilde 2, panorama.

Vel oppe på toppen går du raskt østover, og du kan tydelig se stien som kommer opp fra Svartevatnet. Herfra er stien merket med ujevne mellomrom frem til Me' raftafjellet, og videre ned mot Østremsetra.

Det er Emblem IL som står for vedlikehold og merking av deler av denne løypa fra Østremsetra og opp til toppen av denne fjellsiden som vi nå er på vei opp. Ålesund Fengsel har produsert skilta: https://www.facebook.com/fengselsprodukter/

Vel oppe på ryggen er det godt med ei pause. Det er da kun én kilometer bort til turmålet vårt.

Ved fint vær er det, som Kristoffer Randers skriver, et flott skue her oppe!

Returen går samme vei ned fjellet, som den vi kom opp. Tydelig tråkk merket med pinner med rød farge på toppen samt flotte skilt viser korrekt vei hvor det er stidelinger. Dette er kjærkomment! All takk til Emblem IL for dette tiltaket.

Skiltingen og merkinga tar deg trygt frem til Østremsetra i et lettgått terreng.

Vel ute på myra ved Svartevatnet er det skiltet mot Vassegga, som er et flott turmål sommer som vinter. Svartvatnet byr på fiske, og det er gode teltplasser på et høydedrag på vestsida av vannet. Her er det også opparbeidet en liten bålplass.

Fra skiltet mot Vassegga går vi ned ei li mot Sætrevatnet. Her er det også godt fiske og flotte vannliljer. Må bare oppleves!

Fra Østremsetra er det ca. 3,6 kilometer på grusvei ned til Østrem og parkeringsplassen.

Lenke til turbeskrivelse

Kulturminne

Gamle gårder og setrer. Se lenken over for detaljer om denne spennende bygda.

Tilgjengeleg med rullestol

Nei

Kvar startar turen?

Du følger Fv60 fra Ålesund mot Magerholm til Emblem. Det er skiltet til Austrem med avkjørsel på venstre side. Det er et busstopp ved avkjørselen. Rett etter du har svinget av mot Austrem er det en parkeringsplass rett frem.

Det er flere parkeringsplasser nærmere Magerholm, bl.a. ved fergekaia. Hvis du 'bare' skal opp i Magerholmdalen, er disse nærmere stistarten, og selvfølgelig et bedre utgangspunkt.

Kvar endar turen?

Samme som start.

Kvar kan du parkere?

Det er en parkeringsplass rett etter avkjørselen fra fv. 60. Ingen avgifter, men Emblem IL pleier å legge ut giroer på bilene på de store utfartsdagene om vinteren, dette for å dekke utgifter til vedlikehold av løyper og tråkkemaskin.

Har lagt inn GPS-veipunkter på de andre parkeringsplassene som ligger nærmere Magerholm. Det er ingen avgifter på disse plassene.

Rute på kart

Underlag Lengde i km
Asfalt 1,5
Fast grus 4,3
Traktorveg 1.1
God sti 4,1
Dårlig sti 0,7
Natur 1,0
Myr 0.3
Total lengde rundtur (km) 13.0
Stigning meter grader
Total stigning 546 Høydemeter

Offentlig transport

Bybussen i Ålesund kjører til Emblem. Det er et busstopp på Magerholm fergekai, og derfra er det kort vei til starten av turen. Sjekk http://www.nettbuss.no eller http://frammr.no/

Mobildekning

Stort sett god, men dårlig til ingen dekkning oppe i Magerholmdalen og ved området rundt Svartevatnet.

Spesielle forhold

Det er sagt at det skal være en del hoggorm og flått langs denne ruten. På vår tur, sommeren 2016, så vi ingen. Brukte lange turbukser, og ankelhøye tursko. Vi fant ingen flått på oss eller klærne etter turen.

-------
Fra boken 'Stadnamn frå Sunnmøre' kan vi lese om Merafta:

Dette er fjellnamn på Yksnøya, og er det høgste punktet på øya det er tale om (576 moh.). Ved fyrste augenkast tenkjer ein på ordet 'raft' og spør seg sjølv kva slag jamføringsnamn dette kan vere. I Randersboka er namnet delt slik: Me-rafta, og det styrkjer sjølvsagt tanken.

Ser ein so etter i boka 'Namn i Fjellet' (Sandnes/Tylden), fær ein vite at Merafta tyder mid-aftan. Då skjøner ein at namnet er laga av folk på ein stad der dei ser sola over fjellet om lag kl. 18:00. Det er rett tolka i boka 'Stadnamn i Skodje kommune'. I Namdalen (Høylandet) er (var?) midaftan kl. 15:30, og der oppe er Meraftahugen. I Selje har dei Meraftahornet, og i Nordland (Skjomen) kan du på vegkartet finne Meraftasfjellet. Nokre stader har desse namna fått avvikande former som Moraftanibba (Stryn), Myraptaskaret (Jølster), Mesaftahaugen (Etne).

Døma mine syner at fjellnamnet Merafta har vore utbreidd over store delar av landet, kanskje heile. Det er merkeleg å sjå korleis r-en heng att frå gamalnorsk 'midr aptann' (stungen d). Det motsette av mid-aftan er mid-morgon. Her finn ein óg ei rekkje med fjellnamn: Memorgoshaugen t.d. I ei klokkelaus tid nytta dei sola som tidmælar. Her er tllause namn på middag: Middagstua, (Alvik), Middagsskardet (Spjelkavik), Middagsstaden (Vatnedalen), Middagsfjellet (Middagstinden, Middagshornet.

Ordet 'dagverd' eller 'dugurd' er verre å kjenne att i fjellnamn, men samansetningar med 'daurmål' og 'durmål' m.a. er velkjende mellom fjellfolk.

Namn med 'non' er det mange av i fjellheimen: Nonshugen, Nonshornet, Nonstinden er nokre døme. Rett tyding av 'non' er den niande timen, i latin 'nona hora', i engelsk 'noon', men vanlegvis åt vel folk nons-mat noko seinare enn kl. 15:00.

Endå fleire ord var i bruk for klokkepunkt og dagtider. Lat meg til slutt berre nemne Solegladsnipa. Kanskje høyrer Sjusteinen óg til her?

-------

Kilder:
Sunnmøre. Reisehåndbok av Kristofer Randers 4. reviderte utgave. Utgitt på Sunnmørspostens bok- og aksidenstrykkeri i 1962.

Stadnamn frå Sunnmøre av Johan Krogsæter. Utgitt på Nytt I Ukas Forlag i 1995. ISBN: 82-91024-03-0

Kart

"Ålesund" i turkartserien fra Statens kartverk best. nr. 2535 og Sykkylven, blad 1219 IV i M711 kartserien.