Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Møre og Romsdal fylkeskommune > Morotur > Turar > Kanalen i Spjelkavik

Om turen

Gradering

Kommune

Ålesund

Type tur

Fottur
Sykkeltur

Gradering

X Grønn

Gradering for rullestolbrukarar

Ikkje tilgjengeleg

Lengde tur/retur (km)

2.50

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Flere bilder

Mange flotte rasteplasser langs Kanalen og elva. I bakgrunnen ser dere broa, som som går fra Moa til Blindheimstunnelen, som er hovedferdselsåren for kjøretøy mellom Bergen og Ålesund!
Her er noe av rørgata som leder inn mot kraftstasjonen. Leggmerke til at rørene er klinket.
Det er kun en støyvoll som skiller denne idylliske perlen fra hovedveien mellom Ålesund og Bergen!
Fra utløpet ved Lillevatnet.

Kanalen i Spjelkavik

Fotograf: Hans-Petter Sandseth

Kvifor gå denne turen?

Gjennom Spjelkavik går en kanal som er steinsatt, flat i bunnen og murte sider. Kanalen førte i sin tid vann til kraftstasjonen innerst i Åsefjorden, ved Sandingane. Den flate kanalbunnen er i dag dekket av sprengstein, plastrør, sykler, handlevogner, presenninger og boss av alt mulig slag.
Det er gjort veldig mye i og rundt kanalen, som er en fantastisk bortgjemt perle i Ålesund.

Ålesund vannverk selger unna så mye drikkevann at det ikke er nok igjen til å ha rennende vann både i kanalen og vassdraget.

Denne turen starter ved oppdemningen av Lillevannet, vestsiden ved en parkeringsplass. Her er det lov for turgåere å parkere gratis i maks. 2 -to- timer.
Faren er at man, selv om denne turen er kort, vil bruke mer enn 2 timer her....

Fra parkeringen går vi bort til Mittet-parken, her er en bauta av Hans Pedersen Mittet (H. P. Mittet).
Bautaen med portrett er laget av Guttorm Pedersen f. 1903. Bautaen ble avduket i 1945 etter å ha stått der siden 1941. Men krigen hadde gjort at man hadde latt være å holde høytideligheten. Om sommeren fredsåret ble det markering med hornmusikk, sang og taler. H.P. Mittet var født på Mittet i Romsdal i 1861. Han startet sammen med kompanjonger fabrikk i Spjelkavik - Spilkevigs Snøre-Not-& Garnfabrik og var videre aktivt med i Ålesunds offentlige styre og stell. Han viste også stor interesse for Aalesunds Turnforening og Aalesunds Håndverkerforening og var begge steder aktiv medlem i mange år. En framsynt og pågående forretningsmann som har betydd mye for byen og distriktet, kanskje først og fremst Spjelkavika der han hadde sitt vesentligste virke ble hedret.

Fra Mittet-parken går vi inn i Hestegjerde, dette er et parkområde rett sør om Aspehaugen, bare et steinkast fra kjøpesentrene på Moa, samt E39 som suser forbi i vestkanten av parken.
Dette er et flott rekreasjonsområde for store og små.
Her er det en 'Trial'-bane for sykler (BMX) samt et nokså stort leikeområde for unger.
Det er kun en støyvoll som skjermer for trafikken på E39!

Inne i Hestegjerde-parken går det et overløp fra kanalen, parallelt med veien du følger. På innsiden er det store grønne lunger, med flere stier som bør utforskes, om man har tid. Her er også flere benker og picnic-bord. Noen av dem er merket i GPX-filen med sporloggen som du laster ned.
Vassdraget renner fritt langs den østlige delen av parken.
Her er det bare å ta med seg et stormkjøkken, for å lage seg noe enkel varm mat, koke kaffe el.
Det er ingenting i veien for å slenge seg ned i gresset og innta en picnic i det fri. Selv om dette er i et urbant område, er det lite du merker til trafikken rundt deg.

Sandingane er et kapittel for seg, dette er turens sydligste punkt. Her er det lekeplass, sykkelstativ, toalett som Friluftsrådet for Ålesund og Omland har satt opp - men som dessverre stadig blir utsatt for hærverk og blir derfor stengt i perioder. Parkeringsplass og badeplass er her også, bare for å nevne noe.

På denne turen, ned mot Sandingane og tilbake til utgangspunktet, vil du krysse både under og over trafikkårene til/fra Spjelkavik, Moa og Ålesund.

Diverse informasjon hentet fra internett:

Øya. Uksenøya blir også kalla Oksnøya. Noko av øya låg under Borgund før, og så blei Borgund og Ålesund slått saman i 1968. No er Oksnøya den største øya som Ålesund ligg på – og strekker seg frå Nørvasundet i vest til (Nørdre) Dragsundet i aust. Det ca 10 km lange og smale Brusdalsvatnet om lag midt på øya er drikkevasskjelde til Ålesund kommune.

Til sjøs. Frå vatnet renn Brusdalselva ut i det oppdemma Lillevatnet i Spjelkavikbygda, og nedetter ifrå oppdemminga nordaust i bygdesenteret renn det som er att av Spjelkavikelva (Gamleelva). Ho renn ut i sjøen i sjølve Spjelkavika aust i Åsefjorden. I ein rapport frå 2001 var det observert at det var mykje aktivitet i nærområda til Spjelkavikelva: Det var gravearbeid med tilføring av partiklar, utslepp av sementrestar, avrenning frå steinmasser og meir til. Det verka ikkje som om folk forstod kva for potensiale elva hadde som lakse- og aureelv fram til Brusdalsvatnet austetter - dette gjaldt privatpersonar, entreprenørar og den kommunale forvaltinga [Braband, s 6, 18].

Kanalen ved Spjelkavik sentrum. Ved osen går elva saman med ein kanal. Kanalen stod ferdig i 1924 for å forsyne eit lokalt kraftverk med vatn ned gjennom ei rørgate nær ved utlaupet til Gamleelva. Delar av elva blei demma opp for at det skulle bli vatn med fall og fart nok i ei kort rørgate ned til kraftstasjonen kloss ved elveosen. For å få til slikt, blei det bygt ein steinsett, flatbotna kanal med demning ved Spjelkavik sentrum. Dermed blei også vassføringa i den litt strie Gamleelva regulert på ei vis. Bygginga tok til i 1917 og stod ferdig i 1924. Svenske rallarar gjorde arbeidet.

Til gagn for folk og ikkje fisk . . . Spilkevigs Snøre- Not- & Garnfabrik låg ved og over Gamleelva og hadde mykje å seie for bygda i mange tiår. Hans Pedersen Mittet (f. 1861) frå Veøy i Romsdal starta fabrikken i lag med kompanjongar. Då blei det fabrikk i Spjelkavik for snøre, liner, garn og not, og med snurpenøter og torskeliner som spesialitet, og fiskereiskapar for alle fiskeri (sjå Fiskets Gang nr 2, 1937). Etter kvart blei fabrikken stor med mange tilbygg. I bygda fekk grunnleggaren bauta med portrett av seg. Bautaen blei avduka i 1945 etter å ha stått der sidan 1941. Men sommaren 1945 – då okkupasjonen av Noreg var til ende – blei det markering med hornmusikk, song og talar. [1]

Framsteg med kimar til nedgang i seg. I 2011 var kraftstasjonen ved osen av Gamleelva lagt ned, og kanalbotnen låg dekt av sprengstein, plastrør, syklar, handlevogner, presenningar og boss av forskjellig slag (artikkel i ◦Sunnmørsposten) [2]. I artikkelen blei Gamleelva og kanalen kalla ei skrotfylling gjennom sentrum. Det blir kanskje ikkje prima forhold for blankfisk (laks og aure) av slikt. Stoda er elles at kanalen er teknisk kulturminne og regulert som vassdrag – Om lag slik låg det til om sommaren 2011.

At tidene forandrar seg ved sal og anna, fram til boss, rot, rusk og rask gjennom sentrum av ei bygd, er utslag av låk framgang og låk kultur. Det er ganske vanlege skuggesider ved naiv og gal urbanisering som er skissert her.

No er store delar av Oksenøya oversvømt av folk. Dermed skrumpar behageleg livsrom for mange også. Mykje som var bra og vakkert, er gått dukken på grunn av korttenkt hang til vinning same kva, kanskje med fasadar som dårar og blendar, og kanskje ikkje. Ikkje alt som blir kalla utvikling er av det gode.

Sunnmørsposten, 24.12.2012:
Man ønsker å rehabilitere kraftstasjonen fra 1917. Her håper en å kunne produsere elektrisitet til 40 husstander. Kraftstasjonen, med rørgate og kanal, ble bygd for å levere kraft til Spilkevik Not og Snøre, samt deler av bebyggelsen i Spjelkavika.
Stasjonen var i drift til 1960-tallet, og har siden stått til forfall. Omtrent tre-fire millioner vil det koste for en ny generator samt opprusting av anlegget. Det innebærer opprenskning av Spjelkavik kanal og inntaksdammen til stasjonen.

NVE har tilrådd at minikraftverket skal få bygges. Det er Ålesund kommune som eier fallrettighetene til Spjelkavikelva. Derfor er det opp til bystyret å avgjøre en overtakelse av rettighetene. Bydelsutvalget i Spjelkavik skal behandle saken i juni (2013) , mens endelig vedtak kan komme i mars/april.

Om bystyret går inn for tildeling av fallrettigheter, vil saken bli lagt ut på anbud. Da kan også alle interessenter søke.

Den som eventuelt blir tildelt fallrettighetene må deretter søke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon.

Man håper at en kan produsere 967 megawattimer i året ved kraftverket i Spjelkavik.

Kilder:
Borgund og Spjelkavik lokalhistorie (lenke: http://oaks.nvg.org/gardborg1.html), http://www.smp.no

Kvar i terrenget går turen?

Denne turen starter, og avsluttes på en parkeringsplass som ligger med demningen til Lillevatnet.
Fra parkeringen vi har valgt ved den gamle misjonssalen, krysser vi Vasstrandvegen, og følger fortauet sørover forbi butikken som ligger på andre siden av Blindheimsbreivikavegen.
Vi krysser nevnte veg, over mot butikken og tar til venstre mot Mittet-parken.

Her tar vi til høyre, mot nord, over en liten bro, og fortsetter opp forbi butikken på venstre hånd. Her er det satt opp et gjerde rundt kanalen.
Vi skal nå følge dette gjerdet sørover et stykke. Turen går mellom gjerdet og lokalene på venstrehånd. Etter noen få meter står vi ved en bro som går mot nord, fra 'Bergeplass' mot 'Nedregårdsvegen'.
Det er flott skue over kanalen, fra denne brua. Da vi ikke skal krysse kanalen her, går vi tilbake på den åpne plassen mellom butikksentrene, og sikter oss inn på gjerdet, på sørsiden av broa.
Det er her stien starter.

Starten er smal, men snart står du inne på en sykkelcross-bane for trialsykler/BMX-sykler.
De første metrene går på grus, men vi er snart inne på en asfaltert vei som går nord, mot Aspehaugen og Moagård, og sør mot Sandingane.
Vi skal sørover her, på en gang- og sykkelvei.

Resten av turen sørover sier seg selv. Vi passerer mange veikryss, men vi følger den asfalterte veien ned og under Nedrevollbrua. Her deler veien seg.

Min vurdering er at veien som går østover her, mot Spjelkavika og Vikavegen egner seg godt for rullestolbrukere.

Fortsett sørover, nå går vi over på gruset veg, som fører oss langs Gamleelva/vassdraget og under E39. Veien og elva bukter seg sørover, og du ser snart de store røra som ledet vann inn på turbinen i kraftverket nedenfor.
Røra er gjennomrustet, og det drypper og lekker overalt, langs rørgaten.
Like etter passeringen av kraftverket kommer du til en ny bro. Tar du østover, venstre, her kommer du ned til Sandingane. og det må du gjerne gjøre.

Vi tar vestover på broa og følger nå rørgaten oppover på asfaltert vei igjen, 'Elvebakken'.
Midt oppe i bakken går det en liten sti, østover, på en liten trebro, over rørgaten. Vi går over her og følger gruslagt sti på østsiden av rørgaten.
På toppen av bakken kommer vi til slusehuset. Da slusene er stengt er det normalt flott vannspeil i kanalen her.
Det går an å følge terrenget et stykke nordover, men jeg velger å krysse kanalen på en bro, tilbake til 'Elvebakken' igjen.
Her går vi mot nord, på asfaltert gang- og sykkelvei, krysser den trafikkerte 'Borgundfjordvegen', og følger gang- og sykkelveien opp til Daaevegen.
Nå skal vi østover igjen, over en gangbro og inn på Aspehaugen.
Vel over broa, kan man velge om å gå ned til parken, Hestegjerde, og tilbringe mer tid der nede, for så å ta samme veien tilbake til bilen, eller gjøre som jeg, fortsette østover på 'Nedregårdsvegen'. Vi krysser 'Spjelkavikvegen' og fortsetter øst og inn på 'Nybømarka', og tar til høyre i første kryss. Da er du tilbake på ei bro som krysser både vassdraget og kanalen. Bilen står parkert på sørsiden av denne broa.

Lenke til turbeskrivelse

Kulturminne

Norske E-verk: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_273.pdf (12 Mb nedlastning)

Tilgjengeleg med rullestol

Ja

Kvar startar turen?

I skrivende stund (2014) er det ingen avgifter ifm. parkering i området.

Kjør mot Spjelkaviksentrum. I den eneste (!) svingen på Spjelkavikvegen er det skilt som peker mot 'Barnas Lekeland' og 'Turheis'. Vi følger skiltene ca 60 meter og tar til venstre, nord, i første kryss. Da er du inne på området til den gamle misjonssalen. Parkeringsplassen ligger mot vest, mot vassdraget.

Kvar endar turen?

Samme som start

Kvar kan du parkere?

Du kan f.eks. starte ved den gamle misjonssalen i Spjelkavik sentrum (rødt hus vis à vis SI-reiser), men det er mange andre 'naturlige' startplasser.
For eksempel. Bussterminalen på Moa, Sandingane etc. Noen av disse startplassene er lagt inn i GPX-filen med parkeringssymbol.

Rute på kart

Underlag Lengde i km
Asfalt 1.80
Fast grus 0.70
Lengde tur/retur (km) 2.50
Stigning meter grader
Total stigning 25 Høydemeter

Offentlig transport

Området er lett tilgjengelig fra offentlig kommunikasjon med bussrute gjennom Spjelkavik sentrum.


Se internett: http://www.177mr.no/

Mobildekning

God

Spesielle forhold

Dette er en tur som er godt egnet til både sykling og barnevogner. Til og med (manuell)rullestol kan man bruke i deler av området. Da det er flotte gang- og sykkelstier her.
Det er ikke tilrettelagt for parkering for rullestoler her, men man kan parkere på Moa, og ta veien om golfbanen, for deretter å kjøre over gangbroa, merket 'Kanalen gå østover' i GPX-filen. Denne ligger øst på 'Daaevegen'.
Rullestolbrukere kan også parkere på Moagård, og kjøre sørover på gang- og sykkelsti ned, og forbi Aspehaugen, til et punkt merket 'Aspehaugen S' i GPX-filen.

Ut fra terrenget ser den enkelte hvor langt ned en kan dra. Fra disse to plassene har dere oversikt over Hestegjerde-parken.

Fra Sandingane er det mulig å kjøre noe oppover den nedre delen av parken, også fra Spjelkavika er det mulig å ta seg ned med rullestol. Dette kan gjøres fra Vikagata, mellom hus nr. 8 og 12, evt. fra rundkjøringen som ligger i 'Blindheimbreivika-vegen', rett sør om Spjelkaviksentrum.
Du kommer da ned til den delen av turområdet som du ser på bilde to, over.

Kart

Sykkylven Blad 1219 IV i M711 serien, eller 'Ålesund' i Norge-serien