Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Møre og Romsdal fylkeskommune > Morotur > Turar > Høgkubben (450 moh.) fra Eikenos

Om turen

Gradering

Kommune

Ålesund

Type tur

Fottur

Gradering

XX Blå

Lengde tur/retur (km)

5,6

Total lengde rundtur (km)

5,6

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Flere bilder

Kathrin logger her sin tur nummer 28 av 30 i 2016!
Bigtonhytta ligger idyllisk til på Emblemsfjellet.
Ålesund sett fra sikteskiva på Høgkubben.
Torhild på skitur til Høgkubben.
Leider på stien fra Eikenos opp mot Bjønnalågen.
Panorama fra Høgkubben.

Høgkubben (450 moh.) fra Eikenos

Fotograf: Hans-Petter Sandseth/Kathrin Kobbevik

Kvifor gå denne turen?

Fin tur i variert terreng med flere flotte utsiktspunkt.

Enkelte helger kan det være servering av mat på Ivar Aasen-hytta; rømmegrøt, pølser, vafler, brus og kaffe.
Vel over broa over Røssevollsvatnet er det et flott nes, som stikker ut i vannet. Her er det flott å raste.
Det er mange som griller langs vannkanten hele året.
Området er noe myrete, og det kan by på noe mygg om sommeren. Gode bær- og soppforekomster. Det foregår også hjortejakt oppe på fjellet om høsten..

Håper du får en flott tur!
Turen ble gått, og beskrevet i 2016.

Kvar i terrenget går turen?

Fra parkeringsplassen på Eikenos følger du skiltingen mot Ivar Aasen-hytta. Dette er god og fin vei som stadig er under utbedring.
Etter ca. 700 meter kommer du opp til en veideling. Mot sør ser du Ivar Aasen-hytta, og mot nord noen store furutrær, med en sti bakom disse.

Turen vår følger imidlertid hovedveien videre mot øst, og opp mot Røssevollsvatnet.
Ca. 450 meter etter krysset mot Ivar Aasen-hytta, kommer du til et flott utsiktspunkt. Her er det en stol, benker og et bord.
Før var dette et flott utsiktspunkt, men som nå dessverre holder på å gro igjen.
Like etter denne utsiktsplassen, rundt 120 meter, er det en sti mot øst. Ikke så veldig tydelig, men i horisonten kan du se en haug rett øst for deg. Det står, av og til, en stang der borte med en vimpel/bånd på – ‘vindindikator’.
Ute på denne pynten hvor vindindikatoren står, er det et flott skue. Kanskje ett av de fineste på denne ruten, da du er over tregrensen og har fri sikt over alpelandskapet i sør, absolutt verdt turen!
Vi fortsetter ‘bilveien’ opp mot vatnet, den tar deg helt frem til en bro, midt på vannet. Det står et skilt ved broa som angir forskjellige turmål. Vi følger skiltet mot Høgkubben, går over broa og opp på kammen bak Eikenossætra, som ligger foran deg. Midt ute på broa kan du se turmålet vårt i himmelsjå, mot vest.
Vel oppe på kammen følger vi den til tider gjørmete stien mot Bigtonvatnet, nordvestover. Det er lagt ut klopper på de verste plassene, og du vil finne en og annen varde langs stien.
Der stien er nærmest vannet er det et skilt som viser vei mot Høgkubben. Vi setter nå nesen mot sørvest og følger stien videre. Det er ingen delinger på denne, som tar deg helt opp på toppen. Det er få merker her, men da ruten er mye brukt er stien tydelig frem til varden.
Da ‘alle’ stier på Emblemsfjellet fører til Høgkubben, er det kanskje ikke like lett å få øye på stien vi skal følge ned mot Bjønnalogen og Eikenos, hvor bilen står parkert.
Veien vår går nokså sørvestlig fra det trigonometriske punktet ved varden, ned mot noen trær. Herfra er stien tydelig. Den øverste delen av stien er til tider veldig våt. Klopper/broer er lagt ut flere plasser.
På denne ruten er det mange stidelinger. For å gjøre det enkelt så følger vi stien og når vi passerer hytte nummer to, som ligger inntil stien, skal vi ta til venstre, mot øst. Dette krysset er skiltet. 
Etter å ha passert denne hytten, så følger vi nærmest et bekkefar gjennom skogen. Vi står snart med en ny ‘hytte’ som ligger ved en bekk. Her deler stien seg igjen.
Mot nordøst kan du fortsette opp mot Røssevollsvatnet.
Mot sørvest kan du gå til Puskhola, Ødegård bil/Next Car.

Vi går derimot sørover, krysser bekken og fortsetter noe bratt opp mot Bjønnalogen.
Vel oppe på bakkekammen ligger det nok en hytte! Går dere rett vest her kommer dere ut til selve utsiktspunktet på Bjønnalogen. Her er det også en stor bamse i glassfiber!
-------
Se turbeskrivelse for denne turen her: http://mrfylke.no/Morotur/Turar/Bjoennalaaga-280-moh.
-------
Vi fortsetter over kammen og nedover mot Eikenos. Det blir en spesiell nedstigning, det er satt opp leidere/stiger her – se nederste bildet (bilde nr. 6).

Vel nede fra dette flotte byggverket er det ‘strake veien’ ned til bilen/parkeringsplassen på Eikenos, hvor vi startet denne rundturen fra.

Lenke til turbeskrivelse

Kulturminne

Du vil passere noen steingarder og nedlagte setrer. Sistnevnte er nå fritidseiendommer på Røssevollssætra og Eikenossætra
Fra boken «Stadnamn frå Sunnmøre», av Johan Krogsæter:

Røssevoll er navnet på gardsnummer 8 i Ålesund. Garden ligg etter måten høgt, ovanfor dei hine gardane i Eimlemsbygda.
Oluf Rygh opplyser i ‘Norske Gaardnavne’ at Røssevoll anten kjem av ‘ross’ – hest eller av ‘rysse’ – merr. Bygdebokforfattar Ragnar Øverlid slær likegodt fast at det gamalnorske ‘ryssa’ er opphav til namnet. Han legg til at ‘vollen må ha vore nytta til noko i samband med hesteal’.
Her er liknande namn ikkje langt ifrå. I fjellmarka nordafor finn me Røssdalen og Røssdalshornet, og skal eg seie kva eg trur om opphavet til namna, må dei to sist nemnde vere laga av ‘ross’ og Røssevoll av ‘rysse’. Då byggjer eg på uttalen i bygdemålet.
I nærliggjande kommunar finn ein stadnamn av tilsvarande slag. I boka ‘Stadnamn i Skodje kommune’ har eg funne Rysdalshaugen ikkje langt frå grensa til Ålesund på Yksnøya. Frå Hildre i Haram har eg Ryssdalen og frå Ørskog Ryssebøen. Ryssegylet fann eg i ei liste over stadnamn frå Ulstein, og på kart over Herøy stend både Ryssevika og Rysseneset.
Eg har støytt på Rysseskjer som gardsnamn på Jæren og Ryssedalen ein annan stad i Rogaland. Frå Setesdal er Rysstad vel kjent. Professor Nils Lid har i boka ‘Norske slakteskikkar’ m.a. skrive om Rysseberget på Voss der avliva dei gamle hestar ved å attre dei utføre. Denne slaktemåten vart nok brukt andre stader med.
Gardsnamnet Røssevoll treng ikkje vere noko eldgamalt namn, men dei reknar med at det var tilkome før Svartedauden, og sjølvsagt kan det vere mykje eldre. Etter det eg kan sjå er det ingen andre stader i landet som heiter Røssevollen eller Ryssevolen.

-----

På veien passerer vi Eikenossætra, som var i drift til midten av 1960-tallet. Sætra hører til gården Eikenos, som kommer av treet eik, og nos som er en rund og bratt fjellknaus.
Gården ble antakelig ryddet allerede i vikingtida, og ble liggende øde (der av navnet Ødegård/Ødegard rundt om i Norge) etter Svartedøden. Driften av gården ble gjenopptatt på 1500-tallet og i tiendeoppgaven av 1603 er gården nevn for første gang.

I dag (2015) er Eikenos mest kjent for å ha fostret opp Olav Lundanes, som brukte bakgården (Emblemsfjellet) som sin lekegrind. Via Emblem IL ble han verdensmester i orientering! Nå er hans yngre søsken i vinden, og hvem vet om vi ikke får se dem også på (VM) pallen med tid og stunder?

Denne sporloggen tar deg forbi Ivar Aasen-hytta, men det er vel verdt denne lille avstikkeren ut til hytta.
I den 4. reviderte utgave av Kristofer Randers 'Sunnmøre' kan vi lese:
'Her oppe i høyden ovenfor Røssevold ligger Ungdomslaget 'Ivar Aasen's hytte. (Restaurant søndager). Utsikten herfra er usedvanlig vakker mot Sykkylven, Hjørundfjord og utover Vartdalsfjorden.
Videre kan vi lese i Ivar Aasens ordbok, hvor Ivar Aasen skriver, at sæter kommer av det gammelnorske ordet ‘setr’. Dette betyr oppholdssted, en plass hvor folk bor. Han skriver også følgende: ‘En afsidesliggende Græsgang med en Sommerhytte, hvori Køernes Mælk bliver tilberedet til Kjembringelse’.

Tilgjengeleg med rullestol

Nei

Kvar startar turen?

Parkeringsplassen er lagt inn som veipunkt i GPX-filen.
Fra Spjelkavik følger man fv. 39 mot Bergen/Sulesund. Etter Blindheimtunnelen svinger du mot høyre og følger skiltingen mot Magerholm fergekai. Etter ca. 2,5 kilometer passerer du Ødegaard bil og Borgund folkehøgskole. Etter ytterligere ca. 500 meter kommer du til et veikryss som går opp mot venstre; det er skiltet mot Eikenos. Da er det bare å følge veien til bommen øverst oppe på Eikenos. Der er det tre relativt store parkeringsplasser. I fint vær i helgene kan disse være fulle, så da må du kanskje kjøre ned igjen og parkere ved noen parkeringsplasser som ligger nærmere fylkesveien.

Kvar endar turen?

Samme som start.

Kvar kan du parkere?

Ingen avgift. Denne turen starter på toppen av veien ved Eikenos. Her er det 3 parkeringsplasser på toppen. Kan være fullt på søndager, og dager med fint vær.

Rute på kart

Underlag Lengde i km
Asfalt 0,5
Fast grus 1,2
God sti 2,5
Dårlig sti 1,2
Natur 0,2
Lengde tur/retur (km) 5,6
Total lengde rundtur (km) 5,6
Stigning meter grader
Total stigning 251 Høydemeter

Offentlig transport

Nei, men du kan ta buss mot Magerholm og gå av ved Eikenos, nede på FV 60. Det blir da noen ekstra høydemeter og 1.6 kilometer på asfalt.

Se følgende nettsteder for nærmere informasjon:
http://www.170mr.no
http://www.nettbuss.no

Mobildekning

God hele veien.

Spesielle forhold

Godt fottøy som tåler vann er en stor fordel, også om sommeren.
Det er også mulig å ta denne turen om vinteren, på ski eller med truger. Men da bare første delen av ruta opp til Høgkubben. Returen ned gjennom skogen og over Bjønnalåga er ikke å anbefale på ski.
Røssevollsvatnet og Bigtonvatnet er flotte skøytearenaer når isen er trygg. Husk å sjekke tykkelsen, og ta med ispigger.

Det er fisk i de fleste vatna på Emblemsfjellet. Husk å løse fiskekort før du fisker. Det er fiskeforbud i to av vatna på fjellet; Strokevatnet og Haugstølsvatnet. NB: De forskjellige fiskevatna har forskjellige navn i virkeligheten enn det som er oppgitt i karta. Det største vatnet på denne turen er oppgitt å hete Blindheimsvatnet (383 moh.). På folkemunne er det Blindelvsvatnet. Dette vatnet blir også oppgitt til å hete Strokevatn på noen kart... De to andre vatna er oppgitt med følgende navn: Høgstølvatnet (390 moh.) og Auststølvatnet (430 moh.). Auststølvatnet skal hete Haugstølsvatn, og Høgstølvatnet skal hete Strokevatn.

Det ligger mange Geocacher, langs denne ruten. Se http://www.gcinfo.no for mer detaljer, og opprett en profil her gratis: http://www.geocaching.com
Aktive cacher i 2016 ligger i denne GPX-filen.

I 2016 ble det opprettet et arrangement på Facebook: '30 turer til Høgkubben i 2016' - Dette ble videreført i 2017: https://www.facebook.com/events/215667895505716/
Mulig flere slike arrangement vil bli opprettet i åra som kommer, for Høgkubben
For de som spiller Ingress, er det minst 3 portaler på denne runden, og da minst like mange Pokèmon stop for de som spiller Pokèmon GO!

Kilder, gjengitt med tillatelser fra Nytt I Ukas Forlag (http://www.nyttiuka.no/), Ålesund-Sunnmøre Turistforening og John Roald Pettersen:

70 sætreturar på Sunnmøre ISBN: 9788299767019 utgitt på Vind forlag i 2010.

Det er flere vindindikatorer på Emblemsfjellet. Er usikker på hvem som eier dem, men både Ålesund og Omegn Modellflyklubb: http://aamfk.net/ og http://www.aamfk.no/, samt Ålesund Paragliderklubb: http://www.aapgk.net/joomlano/index.php, er av og til i området.

Stadnamn frå Sunnmøre ISBN 8291024030 utgitt på Nytt I Ukas Forlag i 1995.

Sunnmøre reisehåndbok av Kristofer Randers, 4. reviderte utgave utgitt i 1962. (http://www.aast.no)

Kart

"Ålesund" i turkartserien fra Statens kartverk best. nr. 2535 og Sykkylven, blad 1219 IV i M711 kartserien