Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Møre og Romsdal fylkeskommune > Morotur > Turar > Helseløypa Angvik

Om turen

Gradering

Kommune

Gjemnes

Type tur

Fottur

Gradering

X Grønn

Gradering for rullestolbrukarar

Ikkje tilgjengeleg

Lengde tur/retur (km)

1,3

Lengde en vei (km)

650

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Helseløypa Angvik

Kvifor gå denne turen?

En flott ny turveg i Angvik sentrum som går fra Bunnpris, ned Sannadalen og til Angvik gamle handelssted. En kort tur i flotte omgivelser med mye kultur og historie. Se Bernt Angvik sin beskrivelse av Sannadalen nedenfor (fullstendig beskrivelse i postkassa). Belysning langs turvegen på kveldstid.

Kvar i terrenget går turen?

Start ved Bunnpris, kryss vegen og gå stien ned Sannadalen. Vi anbefaler her å følge stien hele veien ned til den gamle møbelfabrikken, over brua og bort til hotellet, før man returnerer samme veg og skriver seg inn i boka.

Alternativt kan man starte ved Angvik Hamle Handelssted (Hotellet). Denne ruta er tilgjengelig for rullestolbrukere med tilfredsstillende helningsgrad. Gå ut den hvite porten og følg turvegen langs sjøen mot sørvest. Etter 250 m går man over den nybygde broa. Hold til høyre over asfalten, over vegen og videre inn turvegen opp Sannadalen. Turvegen følger terrenget ca 250 meter inn i skogen før man kommer til snuplassen med postkassa.

Tilgjengeleg med rullestol

Ja

Kvar startar turen?

Turen kan gås fra begge ender, enten med start fra Bunnpris eller fra Angvik Gamle Handelssted (Hotellet). Sistnevnte er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Følg FV665 mot Angvik. Ta av mot Angvik ved Bunnpris og parker ved butikken. Man kan eventuelt følge skilt mot Angvik Gamle Handelssted, og parkere ved første parkering til høyre etter avkjøring. Ved parkering på Bunnpris er det et noe bratt første parti (ca 5 meter) som ikke tilfredsstiller kravene for helseløype.

Kvar endar turen?

Posten er ved snuplassen i Sannadalen. Her er det også plassert en benk ved bekken.

Kvar kan du parkere?

Parkering ved Brunnpris, eller eventuelt ved Angvik Gamle Handelssted

Rute på kart

Underlag Lengde i km
Asfalt 0,1
Fast grus 1,2
Lengde tur/retur (km) 1,3
Lengde en vei (km) 650
Stigning meter grader
Total stigning 20 Høydemeter

Spesielle forhold

Under åpninga av den nye turvegen 13.september 2015 holdt Bernt Angvik et innlegg om området der stien går. Nedenfor følger deler av innlegget - fullstendig tekst ligger i postkassa på enden av turstien.

Når vi står på begynnelsen av stien og ser oppover veien mot brua, tenker jeg på grinda som stod om lag 50 meter oppi veien. Den skulle holde ungdyra fra Oppigarden som holdt til rundt Øran på plass. På flata nedenfor Elveheim ble det holdt fotballkamper og 17.mai-leiker fram til huset ble begynt bygd i 1956.

På andre sida av bekken, kan vi se rester etter en vei som gjekk fra Sanden og ned mot Øran. Om det var ei bru eller kun en vadeplass over bekken er usikkert. Selve bekken var en ynda leikeplass for gutter. Her holdt vi på med leikebåter og satte opp vasshjul. Fanga små-kreå gjorde vi også. På slutten av 60-tallet ble deler av bekken lagt i rør. Dette var i forbindelse med utvidelse på møbelfabrikken. Det må også nevnes det at det tidligere var en skinnegang over bekken fra fabrikksaga til fabrikken. Når vi gikk på skinnegangen, måtte vi være forsiktige slik at vi ikke glei ut i bekken. Bekken ble igjen omlagt i 1997 i forbindelse med en ny utvidelse på møbelfabrikken. Denne gangen ble utløpet lagt til elva.

Det neste vi kommer til er fiskedammen eller lappspydammen. Dette var tidligere et myrhull hvor froskene holdt til og la sine egg i.

Sannadalsbrua er litt av ei perle. Den er laget av stein. Jeg vil anbefale alle å studere den nøye. Se også under den hvor fint og nøyaktig steinene er lagt opp på hverandre. Når den ble bygd, veit vel ingen. Sannadalsveien går over brua. Her gjekk vegen inn til Vegenden eller Brakstadskiftet, og senere inn til Raudsand og Nesset. Hver dag gikk «Magnar-bussen» innover til Vegenden. Det var en kombinert buss som fraktet både passasjerer og varer til/fra Molde. Den var oppkalt etter sjåføren Magnar Brubæk. Om vinteren ble vegen brøytet med lastebil av Oskar Aspås. Like ved veien på oversida av Sannadalsveien var det en liten tørr flate der det vokste gras. Der hadde vi vår kjæledyr-gravplass. Mange dyr ble gravlagt der, både katter, undulater, hamster, kanin og andre dyr. Som barn var det litt spesielt å gå dit og se de hjemmesnekra korsa.

Før vi kommer til Sletta-bytet, var det ei gangbru over bekken. Den førte til et sommerfjøs like ovenfor bekken. Når det ble bygd kjenner jeg ikke til. Først på 60-tallet hadde vi gris her. Dessverre falt det ned en vinter (1964?) på grunn av snøtyngden. Ennå kan vi se rester etter dette sommerfjøset.

Når vi kommer på Slettasida, er det «Gammelheimen» som først møter oss. Det er en garasje som ble bygd midt på 60-tallet for utrangerte busser. Vi hadde respekt for å ikke ødelegge bussene. En av disse bussene var Reo’n, som nå har blitt restaurert til ei stasvogn. Før denne garasjen ble bygd i dette grustaket, var dette en fast «campingplass» for taterne. Vi var både nysgjerrig og litt redde når de var der på sine turer. Rester etter tjæreproduksjon finner vi også langs gangstien. Det var Hans Solli som holdt til med produksjon her frem til begynnelsen av 50-tallet. Se Gjemnes-Minne 2009 der Magnus Angvik forteller om tjæreproduksjon.
Sletta hadde også et sommerfjøs ikke langt fra stien. Når de ble bygd er også usikkert. Det falt også ned samme vinteren som Sanna sitt. Peder Grip hugde det opp til ved.

Det siste vi kommer til før stien tar slutt, er ei øy som er omringet av bekken. Den ligger beint nedenfor den nye veien. Der bygde vi oss barhytte.

Mye har endret seg i Sannadalen. Den største endringa er at skogen har fått vokst vilt. Her er det mye natur som har ligget urørt i mange år. En tur etter turstien gjennom Sannadalen er å anbefale.