Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Møre og Romsdal fylkeskommune > Morotur > Turar > Drevika til Steinvågneset

Om turen

Gradering

Kommune

Ålesund

Type tur

Fottur

Gradering

X Grønn

Lengde tur/retur (km)

1.0

Skriv ut Kjørebeskrivelse

Flere bilder

P. C. Sandseth beskuer isbjørnungene på 'Statens Fryseri'. Fotograf Hans L. P. Sandseth (1948)
Gamlemsveten og Kverveaksla (Ellingsøya) fra Steinvågneset.
Utsikt mot øst fra Dreviktoppen/Drevikfjellet. Ser her så å si hele ruta, fra Drevika mot Steinvågneset. Bildet er fra 2010.
Et godt gammelt flyfoto over området. Ukjent opphav.

Drevika til Steinvågneset

Fotograf: Hans-Petter Sandseth

Kvifor gå denne turen?

Fin bynær tur med næhet til sjøen. Les om historie og stedsnavn knyttet til området under "Kulturminner" og du vil få en lærerik vandring med historisk snitt.

God tur!

Kvar i terrenget går turen?

Denne turen starter ved en relativt stor parkeringsplass i Drevika, Katnesvegen.

Vi går først noen meter sørover, opp en liten bakke, eventuelt opp trappen i sørørst, og svinger inn på Gustav Puntervoldsgate. Denne følger vi østover, helt til endes, nesten nede ved sjøen til Gustav Puntervolds gate 31A.

Selve råsa vi skal følge starter rett bak en transformatorkiosk, øst for blokka. Denne stien er ganske synlig, og terrenget er noe ulendt, 'lyng og hei', men det er relativt flatt fra start til 'mål'.

Stien går langs nesets nordside, og går parallelt med strandlinjen, men 5 - 20 meter inne på land. Det er flere lune berg du kan sette deg ned på, for eksempel for å nyte kveldssola. Det er også noen flotte fiskeplasser her, da det er relativt dypt noen plasser. I GPX-filen er det markert en bålplass. Denne ligger på privat område, så man bør innhente tillatelse før man tar seg til rette her. Det er også mulighet for å campe med telt langs hele ruten. Da må man også innhente tillatelse fra gunneiere først.

Etter ca. 400 meter kommer du til en stideling. Nord går ned mot sjøen, øst mot skjæret ved Statens Fryseri, og sør fører opp mot Tonningsgate og bilveien mot byen.

Det er ca. 150 meter ut til skjæret som er et 'must' å besøke. Her er det stille og fredelig om sommeren, etter hekkingen er over, og frem til høsten. En fin sommerdag kan du ta med deg ved, bålpanne og en sovepose og overnatte her ute. Fantastisk solnedgang og soloppgang! Det at bølgene skvulper mot land gjør ikke idyllen mindre verdt.

Fra skjæret anbefales det at du går tilbake, og opp til Tonningsgate, eventuelt går ruten tilbake til Drevika. Det er nemlig litt rusk og rask som liger langs sjøen den siste biten, samt at du stort sett kun kan gå her når det er fjøre. Mer om flo og fjøre finner du her: http://www.vannstand.no/

Lenke til turbeskrivelse

Kulturminne

Skarbøvik ligger på Hessøya, og hele øya hørte tidligere til Borgund kommune. I 1824 ble ladestedet Aalesund utvidet, og da kom Steinvågneset med i ladestedet. Grensesteinen er markert ved småbåthavna i Storvika v/dagens busstopp (2015). Neste grenseflytting var i 1923. Da var Aalesund blitt by (1848), og grensa for byen gikk i Kleivane ved dagens Bunker Oil. Denne grensesteinen er markert på Kaptein Linges veg, rett ovenfor Bunker Oil. Hele Skarbøvik med ut- og innmark ble lagt under Aalesund. Resten av Hessøya ble lagt under Ålesund i 1968.

Skarbøen på Hessa har gitt navn til gården Skarbøvik. Det er ingen vik som heter Skarbøvika, men de tre vikene Storvika, Vilhelmsvika/Villumsvika og Osevika går gjerne under navnet Skarbøvikane, eller bare Vikane. I tillegg har vi Drevika, Kleivavika og Springervika. Det er uvisst om Skarbøen har fått navnet sitt etter Storskaret eller Meskaret. Antakeligvis finnes navnet Skarbøen bare på Sunnmøre. Den bundne formen antyder at navnet ikke er av de eldste, men bygdebokforfatteren mener at gården på Hessa er fra vikingtiden, så da må forma ha kommet inn noe senere. Skarbøvik-navnet er ikke eldre enn 1600-tallet. Rundt om i landet er det mange stedsnavn som begynner på Skar(d)-, men det er ikke sikkert at alle stammer fra ordet ‘skar’. I eldre tid var Skardi et mannsnavn, og noen stedsnavn kan stamme fra dette.

Fra Aalsund til Aalesund
Skrivemåten Aalesund ble vanlig fra midten av 1700-tallet, men er også unntaksvis å finne i kilder fra 1600-tallet (f. eks. Aallesund i 1624). Det er lite rimelig at uttalen var gått fra Å:lsund til Ål-e-sund. Heller dreide det seg om et forsøk på normering, for det kan ha virket opplagt for lærde folk på denne tiden at den samtidig uttalen var slurvete, at en vokal i midten av ordet ble slukt (apokope). Til tross for at skrivemåten Aalesund/Ålesund har vært enerådende i omtrent 250 år, er det bare få som uttaler navnet slik det er skrevet.

-----
Fra boken «Stadnamn frå Sunnmøre», av Johan Krogsæter:
Sume stadnamn har halde seg godt gjennom hundreåra. Eit av desse er Steinvågen, velkjent namn i Ålesund og bygdene ikring, men spør du kvar denne vågen er på kartet, er det ikkje mange som kan svare skikkeleg. Då er det lettare å fortelje kvar Steinvågneset og Steinvågsundet med Steinvågbroa er.

Sjølve vågen låg på Hessa-sida av sundet, der det no stend Storvika på kartet (småbåthavna i Skarbøvika).

Ein gong i tida var det ein gard som heitte Steinvågen. Eit blad av jordeboka til Munkeliv kloster i Bjørgvin er vitnemål om det, og tida er ca. 1175. Anten er denne garden gådd ut av historia, eller so har han skift namn. Steinavåg heitte han opphavleg, og namnet er òg funne i fleirtalsform: Steinavågar. I våre dagar er namnet knytt til gardsnummer 122 Steinvågnes.

I sogebøkene er Steinvågen nemnd berre som hamn. Olav Haraldsson (senere Olav den Hellige) låg her før han la ut på ferda inn Storfjorden, via Vegsund, og over Valldalen til Gardarike i år 1028. Kong Sverre brukte denne hamna, og det gjorde Skule jarl ogso. Her var det Magnus Lagabøte låg då han såg at det brann på Giske.

Les mer om Olav Haraldsson i Skarbøvik her: http://mrfylke.no/Morotur/Turar/Berntfjellet-Olsfjellet

Når namnet er brukt i fleirtalsform, kan ein spørje om Steinvågane var noko meir enn Storvika. Kunne det dekkje om lag same området som Vikane i dag: Storvika, Vilhelmsvika og Osevika? Osvåg stend det på sjøkart frå 1800-talet, og det kan drage tanken i den lei at Steinvågane rakk dit. Det er ikkje stort å seie om sjølve namnet i den form det har no. Både ‘stein’ og ‘våg’ er velkjende ord og treng inga utlegging. Eg trur ikkje det er råd å finne ut kva ‘stein’ stod for frå fyrst av, men ein kan sjølvsagt gisse og spørje. Kan der ha vore ein gard dei kalla Stein? Eller to gardar: Steinane? Slike namn finst enno. Kan der ha vore store eller på annan måte sermerkte steinar – på land eller i sjøen – som har gjeve vågen/vågane namn? Mannsnamnet Stein kan visst ikkje ha vore opphav, men kva med Steini og Steinar? Ja, slik kan ein halde på og spørje og freiste gjere fortida levande, men ofte lyt ein nøye seg med det.

(Maritime) bedrifter på Steinvågneset og i Drevika.

Turen starter i Drevika, her ligger i dag Steel-X. Steel-X AS leverer det meste av utstyr i rustfritt stål og er spesialister på prosesslinjer for ombord og landbasert industri, med hovedvekt på fabrikkløsninger til fiskeriflåten. Steel-X AS så dagens lys i 1997 og har lokaler i Drevika på nordsida av Steinvågsundet.
Gården Drevik ble kjøpt av Aagne Drevik i 1880. I 1893 startet han Norges første Partsrederi for fiskere, og de fleste gardbrukere i Skarbøvika var medeiere. Aagne Drevik startet i 1915 Fiskeforretning, som senere ble Brødrene Drevik. Det har blitt produsert tørrfisk, saltfisk, sild og tran i lokalene. De eksporterte en tid ferskfisk til England også.

Opp gjennom åra har det vært, og er, stor aktivitet tilknyttet Steinvågneset.
- Hovedpostkontoret for Aalesund ble flyttet hit i 1812, og lå her til 1839. Peder Olsen Tonning var bestyrer.
- I 1860 åra startet konsul Fredrick Hanssen med produksjon av tørkede fiskehoder, som sammen med aske av bladtang ble oppmalt til ‘guano’.
- Det lå også et bryggeri her: Aalesunds Bryggeri. Fagmannen med offentlig løyve var Fredrik Wilhelm Piller. 1860-1914.
- Lauritz A Devolds Tøndefabrik (L. A. Devold) ble grunnlagt i 1890, og lå her frem til 1917, da fabrikken brant ned.
- Den norske stat tok over guanofabrikken på Steinvågneset i 1918. Det ble oppført et kjøleanlegg på stedet: Statens kjøleanlegg og fryseri. Bedre kjent som Statens fryseri. Dette har senere skiftet eiere, og fra år 2000 er det Normarine AS som driver med kjøp og salg av frossenfisk, med eksport til hele verden, som er eier av anlegget.
- Skarbøvika Tankanlegg AS, i dag under Steinvågbroa, ble opprinnelig startet i 1959 av Oskar Drønnen. Etter et avbrekk på noen år ble startet opp igjen i 1965, og er fremdeles i drift.
- I 1910 ble Hjelset motorfabrikk A/S startet av Olaf Hjelset og i 1931 ble fabrikken flyttet til Steinvågneset. I 1983 ble den avviklet. Rederiet Støbakk og Volle A/S tok over lokalene, og etter hvert The Atlantic Group, som holder til der i dag.
- I 1918 ble et av de første fiskeriselskapa i Ålesund stiftet, A/S Aalesunds Fiskeriselskap, av Elias Roald (født: Ole Elias Utgård). Han tok over garden Sme på Roald, og brukte deretter Roald som etternavn. I 1922 ble selskapet slått konkurs, da storaksjonærene gikk over ende pga fallende kullpriser. Disse var også aksjonærer i Kings Bay Kull Comp. A/S som ble stiftet i Ålesund 1916, som også gikk dårlig og staten tok over.
- ROP Oljedepot A/S ble stiftet i 1938 (Russisk OljeProdukter). Selskapet ble solgt i 1951 til Skarbøviken Fryseri A/S.
- Støbakk og Holmen AS (bil og båtservice). Fra 1969 Maritime Service AS, og fra 2008 Wärtsilä AS.
- Zenith Elektro AS fra tidlig 1990-tall og frem til i dag.
- 1996 etablerte Hydroscand AS seg her, i Hjelset motorfabrikk sine lokaler.
- AS Fiskevegn kom i 1999 til Steinvågneset, og er der ennå. Salg av fiskeredskaper.
- Wangsmo as ble etablert i 1983 i Ålesund, og i 1999 startet firmaet sitt virke fra Skarbøvika. De selger sine produkter som er pumper, ventilasjonsutstyr og skipsventilasjon.
- Johnson Controls ble etablert i 1996 i Ålesund, og flyttet til Steinvågneset i 2000.
- Alfred Nesset AS startet opp i 1924, og i 2005 flyttet de inn i lokalene som de har i dag, Tonningsgate nr. 23.
- Marinelektronikk AS startet opp i 2005, og flyttet ut hit i 2006.
Zenith Elektro, frittstående elektroentreprenører, og Ålesundbåtservice, hovedleverandør av motor deler og båtdeler, holder også til her i dag.

Tilgjengeleg med rullestol

Nei

Kvar startar turen?

Denne turen tar utgangspunkt fra Katnesvegen i Drevika, Skarbøvik, men det er flere muligheter fra Skarbøvika og Steinvågen. Pr. 2015 er det (fremdeles) ingen parkeringsavgifter på Hessøya.

Kvar endar turen?

Denne turen avsluttes på Steinvågneset, ved krysset Tonningsgate/Brogata.
Her kan man fortsette over Steinvågbroa og rusle mot byen, eller fortsette tilbake til Drevika, på fortauet på sørsiden av Tonningsgate.

Kvar kan du parkere?

Katnesvegen i Drevika, Skarbøvik, men det er flere muligheter fra Skarbøvika og Steinvågen. Pr. 2015 er det (fremdeles) ingen parkeringsavgifter på Hessøya. Noen parkeringsplasser er lagt inn i GPX-filen.

Rute på kart

Underlag Lengde i km
Asfalt 0.3
Fast grus 0.1
Dårlig sti 0.3
Natur 0.2
Sleipt underlag 0.1
Lengde tur/retur (km) 1.0
Stigning meter grader
Total stigning Flat tur i noe ulendt terreng Høydemeter

Offentlig transport

Du kan ta buss til Steinvågen, og gå over broa og starte med turen fra Normarine AS. Du kan ta buss til Tonningsgate, og det går buss til Storvika (småbåthavna) i Skarbøvika, hvor denne turen starter.

Les mer om kollektivtransport her:

http://kollektivtransport.smp.no/services/kollektivtransport/

Mobildekning

God

Spesielle forhold

NB: Det hekker fugler langs denne ruten i mars - mai, så da bør en holde seg unna, men Steinvågbroa er da vel verdt et besøk. Ta en titt over rekkverket ved buene. Her er det hekkende krykkjer - over alt. De er ikke redde for mennesker, og flykter ikke.

Kilder:

Skarbøvika - En aktiv bydel. Om maritime bedrifter i Skarbøvika gjennom 150 år. Utgitt i 2011. Redaksjonskomite: Arne Valderhaug, Kjell Arne Slinning, Svein Klokk og Inge Almklov. Ingen ISBN nummer.

Skarbøvika - Fra bygd til bysamfunn. Om gardane, bedrifter, institusjoner, foreninger og aktiviteter gjennom 150 år. Utgitt i 2012.
Redaksjonskomite: Arne Valderhaug, Kjell Arne Slinning og Svein Klokk. En bok nummer to om Skarbøvik. Ingen ISBN nummer.

Stadnamn frå Sunnmøre av Johan Krogsæter ISBN 8291024030 utgitt på Nytt i Ukas Forlag i 1995.

Ålesund kommunes hjemmeside: http://www.alesund.kommune.no/fakta-om-alesund

Kart

Ålesund M711 serie Blad 1119 I og Ålesund i turkartserien