På denne turen besøker du flere av Moldes mest kjente landemerker - Kongebjørka på Glomstua, besøksgården Holmarka, paviljongen i Reknesparken og Romsdalsmuseet. Du passerer også flere benker, leke- og rekreasjonsområder hvor det er trivelig å ta en pust i bakken for både liten og stor. Turen snor seg frem på stier og veier, så her må du lete frem oppdageren i deg og følge med på turbeskrivelsen for å finne veien!
Turen starter på parkeringsplassen ved Glomstua omsorgssenter, og første stopp er Kongebjørka. Mellom det store, røde huset og stabburet går det en gruslagt sti opp mot en kjempehøy furu. Følg den, og du kommer til informasjonsskiltet om Kongebjørka. Selve Kongebjørka sto ved minnesteinene i skogbrynet til venstre for informasjonsskiltet. Litt til høyre for informasjonsskiltet er det turkasse med informasjon om Kongebjørka og turbok hvor du kan skrive navnet ditt. Har du sett fotografiet av Kong Haakon og Kronprins Olav ved Kongebjørka? Det er et av de mest berømte bildene i norsk fotohistorie og ble et symbol på den norske motstandskampen under andre verdenskrig. Bildet ble tatt da de kongelige søkte ly i skogholtet ved Glomstua under den tyske bombinga av Molde i slutten av april 1940. Kong Haakon, Kronprins Olav, Nygaardsvold-regjeringen og deler av administrasjonen flyktet fra Oslo da Tyskland angrep Norge 9. april. De flyktet via Hamar, Elverum, Nybergsund, Otta, Dovre, Lesja og Åndalsnes og kom til Molde 23. april. Mens de var i Molde, bodde Kongen og Kronprinsen blant annet på Glomstua før de reiste videre nordover og evakuerte fra Tromsø til England. Gjennom åra har Kongebjørka dessverre fått hard medfart. Først ble den skadet av vandalisme, og deretter ble den tatt av orkanen i 1992 og ødelagt for godt. Men både Kong Olav og Kong Harald har plantet hver sin bjørk ved siden av den opprinnelige Kongebjørka, og disse trærne står der fremdeles til minne. Da Kong Harald plantet den siste bjørka i forbindelse med Moldes 250 års-jubileum i 1992, avduket han samtidig en ny minnestein med relieff av Kong Olav og første strofe av Molde-poeten Knut Ødegårds nye kongedikt. Nedenfor Kongebjørka, på plenen mot vest, ligger Fredslunden som ble grunnlagt av Bjørnsonfestivalens stifter Knut Ødegård i 1997. Fredslunden består av en samling eiketrær plantet av fremstående forfattere og menneskerettighetsforkjempere, deriblant Afrikas første Nobelprisvinner i litteratur, Wole Soyinka fra Nigeria, og Yasar Kemal fra Tyrkia. Etter besøket ved Kongebjørka og Fredslunden, går du tilbake til parkeringsplassen og ned til Moldeliveien. Ta til venstre og gå østover mot sentrum. Etter ca 150 meter passerer du Plantasjen på venstre hånd, og etter ca 50 meter til krysser veien Bjørsetbekken. Rett etter bekken tar du av til venstre og følger den gruslagte stien som går langs bekken. Du går mellom Cecilienfryd barnehage på høyre hånd og lekeområdet de har etablert i skogen på venstre hånd. Deretter kommer du til en benk hvor det er turkasse med informasjon og en turbok hvor du kan skrive navnet ditt. Rett bak benken tar du stien opp en liten kneik ut på snuplassen i enden av Tanners Veg. Ta til høyre og følg Tanners veg østover. Etter ca 100 meter passerer du en gammel låve på høyre hånd. Fortsett rett frem på Tanners vei gjennom krysset Tanners veg/Cecilienfrydvegen. Etter ca 100 meter kommer du til en gang- og sykkelvei som du følger ut på Brattliveien. Gå Brattliveiens lange bakke oppover. Brattliveien går etter hvert over til Mali Furunes veg, og du går rett frem til veien møter Peter Solemdals veg. Der tar du til høyre og går i underkant av 100 meter til du kommer til Bekkevolvegen. Kryss Bekkevoldvegen på fotgjengerfeltet. Med en gang du er ferdig med fotgjengerfeltet, går det en sti mellom ridebanen og låven. Ta den og gå ned til garden Holmarka som ligger på nedsiden av Bekkevollvegen. Holmarka er det siste småbruket og jordbrukslandskapet som er i bruk i sentrumsnære Molde. Gården het opprinnelig Furuli, og det var Ole Hol fra Vågøy i Fræna som kjøpte skjøte på eiendommen i 1904. Gården var ikke særlig stor med rundt 20 mål innmark. På det meste hadde de fire kyr, og da var det ikke nok å slå egen mark til vinterfor. De slo også i Reknesparken og på Bjørset. Alt høyet ble slått med ljå, og siden de ikke hadde hest, ble den store høyvogna trukket med håndmakt. Noen ganger leide de inn hest for å få høyet i hus. Et lite hønsehus hadde de også, og alle dyra ble stelt med stor omhu. Gården solgte melk til husstander nede i byen, og melken ble levert morgen og kveld. I mellomkrigsårene hendte det at mannskap fra turistbåtene kom opp om sommeren for å kjøpe egg og melk. Poeten Knut Ødegård bor i huset på Holmarka når han ikke bor i Reykjavik på Island. I spalten Liabonden i Romsdals Budstikke deler han jevnlig sine tanker om livets viderverdigheter med utgangspunkt i livet på Holmarka. I dag er Holmarka en avdeling av Romsdalsmuseet, og gården er åpen som besøksgård. På gården er det både hester, høner, kaniner og sauer. Det er Romsdalsmuseets venner som har ansvaret for driften av Holmarka på dugnad, og de frivillige står for stell av dyra morgen og kveld, for vedlikehold og tar imot besøk så ofte de har anledning. Romsdalsmuseets Venner sitt mål er å holde Holmarka åpen og attraktiv for store og små slik at barn kan møte dyr, og at uteområdene på Holmarka kan gi mulighet for aktivitet for alle gjennom hele året. Når du forlater Holmarka, går du ned veien til Moldelivegen. Kryss Moldelivegen slik at du kommer inn på området til Romsdalsmuseet. Gå ikke inn porten til museet, men hold til venstre mot det store hvitmalte «veikryss-skiltet». Ta Bygata til venstre og følg den. Bygata viser "Gamle Molde" slik det kunne se ut i byens gater før bybrannen i 1916 og bombingen i 1940. Gå gjennom Bygata helt til Romsdalsmuseets nye bygg «Krona» som du ser i enden av gata. Ta gjerne en tur inn i Krona om museet er åpent, der er det både skiftende utstillinger med ulike temaer og en original og spennende fast utstilling knyttet til Romsdalens historie. Fra «Krona» tar du stien rundt den lille dammen og bort mot den store rødbeisete Gildehallen. Du skal ikke gå inn på museumsområdet, men i stedet sette kursen mot Reknespaviljongen som du ser på toppen av berget til venstre for Gildehallen. Fra Paviljongen har du godt utsikt over den vakre Reknesparken og «Moldepanoramet». Moldepanoramaet er navnet fjellrekken som strekker seg fra øst til vest på sørsiden av Fannefjorden, Moldefjorden og Romsdalsfjorden. På 1800-tallet var det mange turister som tok turen hit til paviljongen for å nyte utsikten over fjorder, holmer, fjell og bebyggelse. I dag er Varden, 407 meter over Molde sentrum, også et svært populært utsiktspunkt. Dit kan man både gå og kjøre bil, og der ligger også Vardestua som har åpen servering i sommersesongen. Meningene om hvor mange topper som skal inkluderes i Moldepanoramaet har vært mange gjennom tidene, men i dag er det vanlig å regne 222 topper. Panoramaet strekker seg over 180 grader fra øst til vest, og høyest av toppene er Store Vengetind på 1 852 meter. Snota i Trollheimen på Nordmøre er det fjellet du ser lengst borte. Avstanden dit er 101,1 km. Sommerstid vil du kunne se over hundre breer i panoramaet, og på klare dager ser man helt til Atlanterhavet, fiskeværet Ona og det fryktede havstykket Hustadvika. Fra Paviljongen følger du stien som vender mot fjorden ned en bakke. Etter det lange, brune rekkverket på venstre hånd kommer du til et stikryss, og her tar du til høyre. Hold deg hele tiden på stien som går langs gjerdet til museet, og etter ca 80 kommer du til en åpen port inn til museet. Om du har tid og anledning, oppfordrer vi deg til å besøke Romsdalsmuseets flotte uteområde med spennende byninger å se på og fine steder hvor du kan ta en pause. Romsdalsmuseets bygdeavdeling viser det gamle bondesamfunnet med bygninger, interiør og levekår de siste 3-400 åra. Her er inn- og uthus fra forskjellige tider og til forskjellige formål, og Hammervolltunet og Eidetunet er eksempler på romsdalske gardsbruk. Seterlivet er representert ved to seterbuer og høyløer. De fleste gardene i Romsdal var små og middels store. Mange av gardsbrukene strakte seg fra fjøre til fjell og hadde dermed ei allsidig drift med fiske, jordbruk, skogbruk, jakt og fangst. Dette førte til en nøye inndeling av arbeidsåret, der kvinner, menn og barn hadde sine oppgaver. Kystområdene hadde knappere tilgang på materialer enn innlandet, og derfor var husene ved kysten mindre og med mer gjenbruk av materialer. En gard var gjerne delt opp i flere bruk, og i eldre tider lå brukene samlet i tun. Rundt tunet lå jordbrukslandet, nøye inndelt i teiger (jordstykker) som tilhørte hvert enkelt bruk. Det finnes flere tuntyper; klyngetun, rekketun og firkanttun. Her i Romsdal var nok klyngetunet det mest vanlige. Et slikt tun var et samfunn for seg. Her levde mange familier, flere generasjoner tett sammen. Etter hvert ble tunene utskiftet og fellesskapet ble oppløst. Tunene ble delt fra hverandre i de enkelte bruk som så ble flyttet slik at hvert bruk fikk sitt avgrensede område. Et bruk kunne ha mange hus til ulike formål: Bbolighus, eldhus, stabbur, løe, fjøs, smie osv. På Eidsgarden i Eidsbygda, der Eidetunet kommer fra, var det fem bruk med 37 bygninger i alt, dvs 7-8 bygninger på hvert bruk. I Romsdalen var det også mange husmannsplasser, og den store folkeøkningen på 1800-tallet førte til en sterk vekst i tallet på husmenn. Husmannen eide ikke jorda han drev, men leide den av gardbrukeren. Den vestnorske husmannen betalte leien for plassen i penger, og hadde i varierende grad arbeidsplikt på garden. Hovedvirksomheten lå ofte utenfor gardsdrifta; håndverk og/eller fiske. Fortsett på stien langs gjerdet og følg den rundt hjørnet på museumstomta. Foran deg på venstre hånd har du nå Sellanrå skole. Kryss skolegården og bort til Bekkevollvegen. Kryss deretter Bekkevollvegen og ta til høyre oppover mot rundkjøringen. Ca 50 meter før rundkjøringen tar du til venstre bortover Stuevollveien som går på nedsiden av en lang garasjerekke. Fortsett Stuevollveien rett frem forbi COOP og deretter gjennom en venstresving og omsider ut på Glomstuvegen. Ta til høyre på Glomstuvegen og følg Glomstuvegen rett frem når den krysser Sagvegen. Fortsett Glomstuvegen til krysset der den møter Moldelivegen. Ta Glomstuvegen til venstre og bort til Glomstua omsorgssenter.
Køyreskildring
Print ut
